Retten til å kunne dele og snakke om helse er heldigvis ikke forbeholdt leger, som blant annet Kari Løvendahl Mogstad.
I en nylig kronikk i Adresseavisen, retter lege, forfatter og foredragsholder Kari Løvendahl Mogstad bekymringer mot medienes rolle i matforvirring blant unge, spesielt med fokus på en NRK-video jeg deltok i om tørrfasting. Jeg ønsker å gi mitt perspektiv på helsekommunikasjon og -informasjon, matglede og erfaringer.
Med den raske utviklingen i sosiale medier har vi skapt en demokratisering av helseinformasjon, der ulike stemmer og erfaringer bidrar til et rikere og mer tilgjengelig bilde av helse og velvære.
Denne nye tilværelsen, som Mongstad betegner som «kjempekrevende», kan faktisk være blant det sunneste som har skjedd både leger og pasienter. Dette blir spesielt tydelig når vi ser på den økende trenden i erstatningskrav, som ofte skyldes feilbehandling, feildiagnostisering, medisineringsfeil, og pleiesvikt, ifølge Norsk pasientskadeerstatning.
NRK svarer: – Ikke en ensidig hyllest av tørrfasting
Jeg er derfor uenig i at diskusjoner rundt mat og ernæring skader og forvirrer. Tvert imot, med mer informasjon og debatter rundt mat og helse får vi makten til å ta mer informerte valg, og muligheten til å stille flere kritiske spørsmål til de som behandler oss og gir oss råd. Noe alle har godt av.
Det bør heller ikke komme som et sjokk for Mongstad at «grensene mellom hvem som er fagfolk og hvem som er selvoppnevnte eksperter har blitt utvisket».
Når informasjon er så tilgjengelig som den er i dag, er det ikke lenger et krav på titler for å snakke om helse. Det som gjelder nå er ærlighet, ydmykhet og nysgjerrighet, ikke arroganse.
Samtidig vil jeg understreke at det finnes mange leger, kardiologer og eksperter med tradisjonell utdanning, lik eller lengre enn Kari Løvendahl Mogstads, som effektivt formidler et mangfold av råd til nettopp de gruppene hun oppfatter som utfordrende å nå. Disse fagpersonene forstår verdien av å engasjere seg i unges hverdag, i stedet for å gå i angrep og fremstille de stemmene unge lytter til som motstridende krefter i en kamp om «sannheten».
Vår tids kjerringråd
Jeg synes at Mongstads råd om at vi bør skape «matglede» er vagt, og derfor vanskelig å sette seg inn i. Jeg fant min glede gjennom disiplin og kunnskap rundt mat.
Jeg snakker nok for mange når jeg sier at det er utfordrende å spise sunt og skape «matglede» samtidig, enten det handler om økonomi, psykisk helse, disiplin eller kunnskap. Ta meg som eksempel:
Tidligere tenkte jeg ikke på hva jeg spiste og hvordan det påvirket meg, med alt fra en kilo godteri i helgene på ungdomsskolen til Burger King og McDonalds til lunsj i friminuttene på videregående. Å endre slike vaner er ikke lett, spesielt når vi blir bombardert med fristelser og reklame som oppfordrer til konstant konsum, og det blir ikke lettere når man, som jeg selv opplevde, sliter med lite disiplin.
Men etter hvert begynte jeg å gradvis ta mer kontroll over hva jeg spiste, men «carvings» for potetgull og godteri forsvant aldri helt. Her spiller fasting en viktig rolle for meg. Fasting har gjort det betydelig lettere å kontrollere konsumet av usunne matvaner. Nå frister det ikke med godteri lenger, og jeg nyter heller dadler og mørk sjokolade. Sunn mat smaker bedre enn før, og jeg legger mer merke til hvordan usunn mat påvirker meg negativt. Når det er sagt, er det ikke gitt at fasting er noe for alle.
Interessen for fasting ble først vekket gjennom anekdotiske historier fra personer det har virket for, som for eksempel Pimp Lotion. Dette ledet meg videre til andre kilder, inkludert Marit Kolbys bok «Hva og når skal vi spise?». Denne boken fikk meg til å tenke mer kritisk over mitt eget kosthold, hvorfor jeg spiser som jeg gjør, og hvordan våre matvalg påvirker tarmfloraen.
Jeg fant nemlig min «matglede» fra de «kjempeskumle kildene» Mogstad sikter til.
Jeg vil til slutt rose NRK for å skape journalistikk som speiler aktuelle temaer i samfunnet ved å tørre å dykke ned i viktige debattskapende «kaninhull». Dette kan bygge bruer og forståelse mellom generasjonene, og fremme en mer inkluderende og forståelsesfull samtale om helse og velvære.
Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!