«Vi må bygge en bydel som er så flott at alle typer mennesker, fra alle lag i samfunnet, ønsker å flytte hit. Det er når vi får til den miksen at vi får de beste bydelene, sier varaordfører Mona Berger».
Dropper omstridt flytting – sender rusavhengige i brakker
Sitatet er hentet fra Trondheim kommunes nettside i forbindelse med signering av intensjonsavtale for områdeløft for bydelene Lademoen og Tempe/Sorgenfri. En god intensjon ment for hele befolkningen. For oss som til daglig jobber i Trondheim kommunes helse- og velferdstjenester rettet mot personer som sliter med psykisk helse og/eller rus, så gir sitatet likevel en ekkel følelse i magen.
I sommer ble Jarleveien 10 rammet av brann. Det ble gjort et grundig arbeid med å finne erstatningsboliger for beboerne. Ingen enkel sak å få på plass. Begrepet «not in my backyard» melder seg så fort det tenkes et konkret område eller et bygg, også denne gangen. Oppgaven med å finne alternative boliger har vist seg så vanskelig at det forslaget som nå ligger på bordet, er å tilby beboerne bolig i brakker.
Rusavhengige kan ikke stues sammen på Lademoen
Klumpen i magen får vi med tanke på hvor lett det er å protestere mot enkeltgrupper av medmennesker vi ikke ønsker å ha som naboer. Den vokser seg enda større når media i sin fremstilling berømmer avgjørelsen om at kommunen snur, og heller «sender rusavhengige i brakker». Dette understrekes med at naboopprør hjelper!
Hvilke signaler gir det? Hvor er etikken ovenfor de menneskene det her er snakk om? Det er stor forskjell på å plassere mennesker i brakker for noen dager under en pandemi, og det å faktisk tilby dette som en midlertidig bolig. For hvilke andre grupper hadde vi godtatt en slik løsning? De menneskene det er snakk om, er noens datter, sønn, tante, onkel, mor, far, søster eller bror.
Hva skjer på Lademoen?
Vi som jobber i feltet, kjenner mennesket bak, og det utgjør nok den største forskjellen på hvordan vi reagerer på det som nå skjer. Det er dette som gjør at klumpen i magen vokser, og at følelsen av ekskludering og utstøting av en gruppe mennesker gjør seg gjeldende. Dette understrekes ytterligere når det skjer med begrunnelse i et områdeløft som har som overskrift «Bedre livskvalitet og mindre sosial ulikhet».
Vi skulle virkelig ønsket at media hadde vært sitt samfunnsoppdrag mer bevisst og belyst utfordringene fra flere sider. Våre beboere har også rett til å bli orientert, sett og hørt ut fra hva de står i, og hvordan de og deres interesser blir ivaretatt!
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe