Selv det kjedeligste selskap kvikner til hvis noen sier: «Tenk hvis Trump vinner». I USA vokser imidlertid bekymringen for hva som vil skje hvis han taper.

Omni Shoreham Hotel i Washington D.C. utstråler luksus, men også makt. Plasseringen, bare noen minutter i bil fra Det hvite hus og kongressen, gjør det majestetiske hotellet til et populært møtested for alle som vil påvirke amerikansk politikk. Sist helg ble det fra hotellets talerstol varslet at valget om mindre enn to måneder kan føre til at «tyranners og patrioters blod» må ofres for å redde republikken fra Hillary Clinton. Taleren fryktet at noen av tilhørerne i den store ballsalen, eller noen av hans ni egne barn, vil måtte blø «for å vinne tilbake noe vi i apati og likegyldighet har gitt fra oss.»

Uttalelsene kunne lett vært arkivert i mappen for skrullete ekstremister. USA har et godt forråd av slike. Men en slik bagatellisering ville være nonsjalant, tatt i betraktning at anledningen var Values Voters Summit, årets største samling for den religiøse høyresiden, og at taleren var Matt Bevin, guvernør i Kentucky.

Joda, de forente statene har gjennom årene også frembrakt et rikt utvalg av skrullete guvernører. Men Bevins dårlig skjulte trusler om væpnet kamp dersom Trump taper, blir tatt alvorlig. Retorikken hans er en skremmende videreføring av forsøkene på å stemple Clinton som en illegitim president, allerede før hun er valgt.

Donald Trump rir på en bølge av sinne og frustrasjon. Det er naivt å tro at et nederlag vil få bølgen vil legge seg, at alle folkene med røde «Make America Great Again»-caps rolig vil rusle tilbake til det de holdt på med før Trump lovet dem å rive systemet i filler.

Så hva skjer hvis Trump taper knepent 8. november? Hvor skal dette sinnet gjøre av seg? Trump har sagt at han vil ta en lang ferie. Kanskje vil han omsette sin nye, globale berømmelse i hotell og golfbaner i Polen, Ungarn og andre vennligsinnete land, eller dra til Sotsji for å dele mannfolkskrøner med Vladimir Putin. Men dette alternativet står ikke åpent for tilhengerne hans. For dem er det mer nærliggende å nekte å godta nederlaget. Trump har jo sagt at han umulig kan tape et ærlig valg.

Midt i august, da Clinton ledet på de nasjonale meningsmålingene med over ni prosent, sa Trump at «den eneste måten vi kan tape, er gjennom valgfusk». Fra før hadde han forsøkt å svekke det som måtte være igjen av tillit til presidenten, til kongressen, til rettsvesenet og til media. Nå gikk han løs på demokratiets fundament, det frie valget. Han vannet fruktbar jord. Bare 38 prosent av Trumps velgere tror at stemmene deres vil bli talt på ærlig vis, ifølge en måling utført av Pew Research Center.

I 2000 aksepterte Al Gore nederlaget for George W. Bush etter at det konservative flertallet i Høyesterett stoppet omtellingen i Florida. Gore oppfordret ikke sine tilhengere til kamp, selv om han hadde flest stemmer på nasjonalt plan og det stinket juks fra Jacksonville til Miami. Nå sier Roger Stone, en av Trumps rådgivere, at kandidaten bør hamre inn budskapet om at valget kommer til å bli manipulert. Stone var selv en tung aktør i valget i Florida i 2000. Hans rykte som de skitne triksenes mester ble ikke svekket av innsatsen den gang.

I 2008 startet Stone en organisasjon for å bekjempe Hillary Clinton. Gruppen het Citizens United Not Timid, med den neppe helt tilfeldige forkortelsen CUNT. I et intervju med Breitbart News i juli i år, sa Stone at hvis Clinton vinner, vil innsettelsen av henne bare være «retorisk». Seremonien vil bli rammet av massiv sivil ulydighet, av et ikkevoldelig «blodbad», varslet han. «Regjeringen vil bli stengt ned hvis de prøver å stjele dette (valget) og innsette Hillary. Vi vil ikke finne oss i det».

Siden den gang har sjefen for Breitbart News, Steven Bannon, blitt Trumps kampanjeleder. Det er den samme Bannon som for tre år siden sa at den eneste måten å knuse venstresiden på, er gjennom en «ekstremt effektiv» (virulent) høyrepopulistisk anti-establishment bevegelse, som også vil ødelegge det republikanske partiet. Frankenstein kan dra sin vei, mens monsteret han har skapt går løs på de båndene som ennå holder det amerikanske samfunnet sammen.

Stone og Bannon snakker om å blokkere alt en demokratisk president vil prøve å få til, en taktikk republikanerne har utviklet og forsterket siden 1994, da Newt Gingrich gjorde den til en konservativ dyd.

Men Kentuckys guvernør går altså lengre. Hans tale spiller på Thomas Jeffersons berømte ord om at «frihetens tre må fra tid til annet vannes med blodet til patrioter og tyranner». Dette er et slagord som appellerer til de mange som gjerne tar til våpen for å stoppe det de ser som den føderale statens overgrep mot frie borgere og frie stater. Timothy McVeigh bar en T-skjorte med Jeffersons ord da han i 1995 sprengte den føderale kontorbygningen i Oklahoma City og drepte 168 mennesker. Trump har selv antydet at noen kanskje bør drepe Clinton, men sa i etterkant at det bare var en spøk. Vi får håpe de mange folkene med automatvåpen og Trump-skjorter har humoristisk sans.

I januar i år okkuperte en privat milits i Oregon et føderalt villmarksområde og holdt det i fem uker før FBI og statlig politi drepte lederen og arresterte flere av de andre. Ifølge Southern Poverty Law Center har antall slike militser vokst eksponentielt i de åtte årene Obama har vært president. Senteret registrerte i fjor 998 grupper som bekjemper regjeringen, 276 av dem er bevæpnet.

Vinner Trump i november, blir verden kastet ut i opprørt og ukjent hav, uten ror og kompass. Men problemene er sannelig ikke over om han taper.

Følg på twitter.com/svelle