Jennifer Leigh Bailey Professor Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU

Det liberale demokratiet i USA står på spill når amerikanerne tirsdag velger representanter til Kongressen under mellomvalget.

Publisert: Oppdatert:
Du leser nå en kronikk. Den uttrykker innsenderens mening.

Hva er et vendepunkt i historien?  Disse kan være vanskelig å få øye på når vi lever gjennom dem.  Men hvis vi, som jeg frykter, må presisere akkurat når det liberale demokratiet tok slutt i USA, kan 8. november, datoen for det amerikanske «midtveisvalget», være en god kandidat.

Hvorfor min dysterhet?  Dette er et valg i et svært polarisert land hvor mange mennesker på begge sider frykter seieren til den andre siden som en eksistensiell trussel. Mange republikanere ser på demokratene som gudløse pedofile, som støttet av jødiske penger, forsøker å erstatte hvite mennesker med mørkhudede minoriteter. Mange demokrater frykter at hvis disse kreftene overtar makten, vil den demokratiske prosessen og rettsstaten ta slutt, og landet skrus tilbake til det tidlige 1900-tallet med svære økonomiske, sosiale og politiske ulikheter. Valget vil ikke løse denne frykten.

Først, hva er et «midtveisvalg»?  Det er et kongressvalg (som holdes hvert andre år) som kommer midtveis i presidentens periode, som varer i fire år. Men navnet skjuler at dette ikke et ett, men mange forskjellige valg. Ikke bare på føderalt, men også på statlig og lokalt nivå. I år er hvem som vinner disse valgene viktigere enn noen gang.

Valgprosessen er selv et stort problem.  Det er nå mange rapporter om uregelmessigheter i stemmegivningen.  Noen er bare rutinemessige feil, men de ser illevarslende ut i dagens politiske klima.  Men uansett, utbredte historier om ulovlig stemmegivning, velgerskremming, rettighetsfraskrivelse og manipulerte stemmemaskiner ødelegger valgprosessens legitimitet.Når valget er over, er det nødvendig å tenke seriøst over hvem vinnerne er.

For mange «valgfornektere» stiller til valg i år.  En «valgfornekter» er en person som tror at Trump vant valget i 2020 bare for å få det stjålet (av demokrater) fra ham. Demokratene kaller dette «den store løgnen».  Det er ingen bevis for at 2020-valget var rigget, bare mørke mistanker som fører inn i et kratt av konspirasjonsteorier. Dette er en tro som trosser rasjonalitet.

Valget av valgfornektere til sentrale delstatsposisjoner vil være svært farlig. Delstatene gjennomfører valg, inkludert føderale valg, ved hjelp av lokale tjenestemenn. I 2020 ble disse vervene holdt av folk som ble valgt før den store løgnen slo rot. Da Det hvite hus presset dem til å endre resultatet av presidentvalget, holdt de seg til delstatsloven og rapporterte resultatene.  Høytstående personer støttet valgfunksjonærene. Hvis valgfornektere blir valgt til selv noen få av disse stillingene, vil tilliten til valgene – selve grunnlaget i den demokratiske prosessen – kunne rokkes.

Noen få eksempler på faren må være tilstrekkelig. I mange stater er det en administrativ embetsmann som organiserer valgene. I 2022 skal slike embetsmenn velges i 27 stater. Washington Post regner med at valgfornektere kommer til å vinne åtte av dem og kan muligens vinne flere.

Det skal velges 36 guvernører i år. I noen delstater utnevner guvernøren valgembetsmannen; i mange tilfeller sertifiserer guvernøren stemmeresultater for føderale valg. Washington Post spår at valgfornektere kommer til å vinne åtte, og kan muligens vinne seks til.

Der disse kandidatene vinner, vil fremtidige valg være prisgitt ideologisk drevne tjenestemenn som kan nekte å godta resultater de ikke liker. Dette har skjedd i mindre skala allerede i Otero County New Mexico, der den republikanske fylkeskommisjonen nektet å godta den demokratiske seieren i et primærvalg tidligere i år. Det var ingen bevis for svindel. De følte bare at utfallet var feil.

Lovgivende forsamlinger i delstatene definerer stemmedistriktene og vedtar valglovene. Hundrevis av slike representanter velges i november (i 46 delstater). NBC News rapporterer at 58 prosent av republikanske kandidater i fem viktige delstater hvor resultatet et uvisst (Nevada, Pennsylvania, Arizona, Michigan og Minnesota) er valgfornektere. Demokratene klager allerede over at republikansk-kontrollerte delstsforsamlinger bevisst rigger systemet mot demokratene. Med valgfornektere i disse forsamlingene vil dette problemet øke.

Delstatsforsamlingene er også viktige på grunn av doktrinen om «delstatsforsamlingens uavhengighet»  Dette er en republikansk grunnlovstolkning om at delstatsforsamlinger har absolutt makt over føderale valg i egen stat.  Ifølge denne tolkningen vil guvernører og delstatsdomstoler være blokkert fra å blande seg inn i føderale valg.

Tidligere har USAs høyesterett avvist denne tolkningen. Imidlertid vil den nåværende amerikanske høyesteretten, som har slått ned mange langvarige, juridiske doktriner, snart fatte en beslutning om denne tolkingen.  Hvis den støtter tolkningen, kan republikansk-dominerte delstatsforsamlinger ganske enkelt sløyfe føderale valg og velge representanter til kollegiet som velger presidenten.

Til slutt kommer vi tilbake til Kongressen.  Alle de 435 medlemmene av Representantenes hus er på valg i år. Washington Post venter at minst 147 valgfornektere vil vinne – og kanskje så mange som 172 av dem. I Senatet, hvor 35 av 100 mandater velges i år, kan mellom fem og 12 valgfornektere vinne seter.  Kongressmedlemmer har lite å gjøre med valg, men de teller valgmannskollegiets stemmer og erklærer vinneren av presidentvalget.

Loven om å bestride valgmannsstemmer har aldri blitt fullstendig testet, selv i 2020.  Da kunne demokratene, som hadde flertallet i Representantenes hus, blokkere republikanernes valgprotester. Med republikansk kontroll vil denne hindringen være borte.  Da vil det være lite som står i veien for at republikanerne rett og slett nekter å godta resultater de ikke liker i presidentvalget.

Det er så mye mer å si. Hvis demokratene mister kontrollen over enten Representantenes hus eller Senatet, eller begge deler, vil Biden være ut av stand til å få sin politiske agenda gjennom i Kongressen.  Men republikanernes agenda vil også bli blokkert, for presidenten kan legge ned veto.  Hvis demokratene mister kontrollen over Representantenes hus, vil huset stille Joe Biden for riksrett. Ikke én gang, men flere ganger – slik at Trump ikke blir den eneste presidenten som stilles for riksrett to ganger.  Demokratene vil blokkere republikanernes forsøk på å fjerne Biden. Men alt meningsfylt arbeid i Kongressen vil stoppe opp.

Denne fastfrysingen av den føderale statens besluttende organer vil frustrere og polarisere amerikanerne ytterligere. Og så er det alle disse våpnene.

Den amerikanske journalisten Edward R. Morrow kringkastet fra London under Nazi-blitzen, og takket alltid av sendingene sine med uttrykket «good night and good luck». Det var mørke dager. Og de demokratiske kreftenes seier var usikker. Mens denne kronikken skrives, er det en treffende beskrivelse av USA.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe