Utfordringer får oss til å ty til snarveier. Dette bekjempes ikke med strengere regler.
Plagiering i masteroppgaver og fusk ved universitetseksamener utgjør klare eksempler på uetisk oppførsel. Likevel er det viktig å betrakte slike bruddene i lys av andre hendelser innen høyere utdanning, der etiske aspekter ikke er like fremtredende.
Mange universitetsstudenter sliter med å finne motivasjonen til å delta aktivt i forelesninger og seminarer, og flere opplever frykt for krevende oppgaver. De fleste som ikke består eksamen, avstår fra å be om begrunnelse for karakteren. I stedet for å søke forståelse, velger de å klage og be om en ny vurdering. Jeg blir ofte spurt: «Er eksamen på hele pensum, eller kan vi hoppe over noen emner?» Det er ikke noe tema jeg anbefaler noen å være uvitende om.
Det handler egentlig om tillit
De umuliges kunst
Disse er forskjellige situasjoner, men det er noe å lære av ved å koble sammen prikkene. Vi ønsker å oppnå maksimale resultater med minimal innsats. I stor grad gjenspeiler dette menneskets natur. Med begrensede ressurser som tid, oppmerksomhet og minne for å tenke på, bearbeide og huske nye fakta, forenkler vi problemer og tar snarveier der det er mulig. Vi prøver å spare ressurser: vi er «kognitive økonomer». Kognitiv latskap er en ekstrem form for kognitiv økonomi.
En sær kombinasjon av eldgamle kognitive begrensninger og nye teknologier kan gjøre oss enda latere, både når vi utfører oppgaver selv og når vi vurderer andres arbeid. For eksempel viser studier at det er lat tenkning, og ikke politisk skjevhet, som får oss til å tro på feilinformasjon. Dessuten, når vi står overfor nye spørsmål, lener vi oss mer på eksterne kilder, som internett eller dataprogrammene vi upassende kaller «kunstig intelligens». Dette øker sjanser for at vi vil ty til slike verktøy igjen i fremtiden, samtidig som vi blir mindre tilbøyelige til å huske fakta vi nettopp har innhentet.
Norsk skole krever ingenting av elevene
Kanskje er årsaken til vår kognitive latskap også innbakt i selve utdanningen. Systematiske forsøk på å skåne barn for kognitiv innsats begynner tidlig og fortsetter gjennom skoleårene. Mange påpeker at skolen har blitt for «teoretisert» og at det er behov for flere praktiske aktiviteter. Det bør ikke gis lekser, spesielt i fag som matematikk, og karakterer og andre krav er ikke nødvendige. At vi i stor grad har akseptert argumentene som ble gitt til fordel for dette, kan selv betraktes som et tegn på intellektuell latskap.
Fordi vi skjermer barn fra kognitivt arbeid så mye vi kan, fra så tidlig som mulig, overrasker det ikke at de nyeste PISA-resultatene viser en nedgang i kompetanse innen matematikk, lesing og naturfag. Tilbakegangen er mer markant i Norge enn OECD-gjennomsnittet, og mer enn i Sverige, Danmark og Finland. Naboene våre forblir fortsatt over OECD-gjennomsnittet, mens Norge nå befinner seg under gjennomsnittet. Studier publisert for noen år siden antydet også en nedgang i den gjennomsnittlige intelligensen i landet, et mønster som også finnes i andre land. Likevel kan IQ-målinger se dårligere ut selv når vi er like smarte som før eller smartere, kun mindre villige, eller i stand til, å utnytte intelligensen vi besitter.
Alle er klar over at det er dårlig å jukse på en eksamen eller å plagiere i en masteroppgave. Det er ikke nye eller strengere regler vi trenger, men heller en kollektiv innsats mot intellektuell latskap. Vi kan ikke endre våre kognitive begrensninger. Teknologi vil bare fortsette å utvikle seg. Uansett har vi stor påvirkning på hva vi kan gjøre hjemme, på skolen og på arbeidsplassen.
Vi bør prøve å skape en hverdagskultur der det er ønskelig å utfordre hverandre mer på et intellektuelt nivå. Når vi forventer at andre skal fullføre oppgaver innenfor gitte tidsrammer, fremmer vi den «kognitive økonomen» i dem. Det bør ikke overraske oss at de tar snarveier når de kan. I stedet bør vi forvente at de viser stolthet og tilfredshet over arbeidet sitt, og oppmuntre dem til å forklare hvorfor. Å fremme indre motivasjon og følelser av intellektuell egenverd er nøkkelen til et bedre utdannings- og arbeidsliv.
Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!