Forleden diskuterte jeg og noen andre «Game of Thrones» under lunsjen, jeg datt av etter en sesong fordi jeg ble lei av Tyrion Lannister og hans evinnelige ironiske kommentarer. Jeg kom ikke på navnet hans, og da var vi i gang. Jeg kunne ikke godt si «han dvergen.» Det har til og med jeg fått med meg. Men kunne jeg si «kortvokst»? Det er ikke helt enkelt, dette. Man må veie sine ord på gullvekt. Lunsjen har blitt et minefelt. Men vi har jo noen som passer på oss. Ikke minst NRK. Som siden sine velmaktsdager, da de hadde monopol, har oppdratt det norske folk.
Fra 70-tallets pedagogiske riktige ungdomsprogrammer til dagens sensurering av så vel programmer som programtitler. Kan man si at NRK er litt trigger happy på woke-avtrekkeren? Det siste de vil skåne den norske folkesjela for (ja, her er jeg på syltynn is, hvem er norske, liksom) og ikke fornærme mennesker med en annen etnisitet er å endre navn på radioprogrammet «Jungeltelegrafen.» Som nå altså heter «Musikkreisen.»
Men her kan man også woke, vi lever i en dyrtid, folk har knapt råd til strøm og mat, og har i hvert fall ikke råd til å reise. Fy skam og smekk på fingrene, NRK! Reiser er for eliten. Ikke mannen i gata.
Jeg blir verken såra eller lei meg
Gamle jungelord er vonde å vende
Vi lever i krenkelsens tid. Intet er for lite. Intet er for stort. Noen ting er selvsagt greit, som å endre yrkestittelen til Pippis far fra «negerkonge» på en sydhavsøy, til det noe mindre støtende «konge.» Men hvor går grensen?
Intensjonen til wokerne er god. Men resultatet er ofte det motsatte av det de mener å oppnå. Sympatien vender seg vekk fra de som trenger den. Folk tror det eksempelvis er innvandrerorganisasjoner og mennesker med en annen etnisitet som føler seg støtt. Men så er det bare gode, gamle NRK som så gjerne vil ta en for laget.
De er ikke alene. Wokere finkjemmer kunst, litteratur, film og annen kultur for mulige krenkelser. Roald Dahls litterære figur Augustus Glup er ikke lenger feit. Han er enorm. Som om det er bedre. Leiv Eiriksson er plukket ned fra veggen på Nasjonalgalleriet, fordi det gir assosiasjoner til kolonialisering og slaveri.
Professor i sosialantropologi Runar Døving woket nylig Tarzan i Klassekampen, under tittelen «Woke, Tarzan, woke.» Og jo da, Tarzan ble skapt i en tid da den hvite mann så seg som rimelig overlegen andre raser. Men betyr dette at vi skal sensurere eller fjerne alt av gammel litteratur og gamle tegneserier. Betyr dette at vi som lever i dag er helt uten intelligens og evne til å tolke et verk ut fra konteksten og tiden det ble skapt i? Vel, det er bare å fjerne Fantomet fra bladhyllene, han har jo kompisen Guran, som var en liten pygme ikledd bastskjørt og hatt laget av palmeblader. Sølvpilen? Vekk med ham, der løper jo Månestråle rundt i en frekk indianerkjole med splitt til langt opp på hoftekammen. Og det må sies, hun var – sammen med Fantomets kone Sala Palmer og Modesty Blaise – alle gutters våte drøm på 70-tallet (ingen grunn til å pynte på sannheten i en slik artikkel). Hamsun? Gud forby, han omtalte jo blant annet samer som «lapper.» Og hva blir det neste wokerne tar for seg? Omskriving av historien?
Hva mener du? Send din tekst til debatt@adresseavisen.no.
Dette handler ikke om parkering
Mayday, mayday! Nå trenger vi din hjelp, Kjerkol