Gøril Forbord, forretningsutvikler i Trønderenergi

Lokalpolitikerne i Trondheim kommune fortjener stående applaus for gründerstrategien de vedtok i slutten av august.

Publisert: Oppdatert:
Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for debattantens egen holdning.

For å ta formen og det rent visuelle først. Hele gründerstrategien, selveste sulamitten der altså, får plass på en halv A4-side med normal skriftstørrelse. Den består av 146 ord, fordelt på tre overskrifter og ti delmål fremstilt som punkter på en liste.

Hovedmålet er akkurat passe ambisiøst til at det er noe å strekke seg etter: Trondheim kommune skal bli den beste kommunen i Norge til å legge til rette for gründerskap og innovasjon.

Innholdet i strategien gjør meg begeistret. Det første punktet omhandler kortreist teknologi. Her tar bystyret eierskap til et begrep som gir mer mening i Trondheim enn noe annet sted i landet. Brorparten av den teknologien som utvikles i Norge har sitt arnested på og rundt Gløshaugen, kun et steinkast unna sentrum.

Noe kommunen framover vil vise ved å legge til rette for at teknologi skapt her i byen også blir synlig i bybildet. Videre skal kommunen være en krevende og kompetent kunde for lokale oppstartsbedrifter. Dette er gode nyheter. Er det noe kommunen virkelig kan, er det å bedrive innkjøp. Det gjør den allerede i milliardklassen hvert år. Er det noe oppstartsbedrifter virkelig trenger, er det kunder.

Det neste politikerne klokelig ønsker fokus på er kunnskap og tilrettelegging. Da jeg under denne overskriften kunne lese at man skal gjøre elvene i skolen bedre rustet til å møte framtidens næringsliv gjennom opplæring i koding og programmering, ble jeg oppriktig glad.

Til og med verdien av å kommunisere til omverdenen hva vi holder på med her oppe i det kalde nord kommer tydelig fram. Under punktet om attraktivitet og mangfold slår de blant annet fast at de skal jobbe for å promotere Trondheim som en attraktiv kommune for gründere både nasjonalt og internasjonalt.

Prosessen med å lage strategien fortjener også skryt. Ikke bare var tiden fra vedtaket om å vedta en strategi til vedtatt strategi relativt kort, den var inkluderende også. I arbeidet med å utforme gründerstrategien kunne det for oss som fulgte med se ut til at partipolitikk ble lagt til side, og målet om å utforme best mulig politikk satt i førersetet. Det ble arrangert åpne innspillsmøter og dialogmøter med gründermiljøet. I regi av næringskomiteens leder, Berit Tiller (H), ble det også arrangert åpen høringsrunde hvor høringsuttalelsene ble tatt til følge under komitébehandlingene. Denne tette dialogen med gründermiljøet er det viktig å fortsette med i det videre arbeidet med å implementere strategien.

Arbeiderpartiets Tom Christian Lindvåg har vært pådriver i arbeidet fra Arbeiderpartiet sin side, og er med rette blitt kalt gründerstrategiens far. Uten Lindvåg som dirigent, godt hjulpet av komitéleder Tiller, hadde det neppe blitt noen gründerstrategi på Trondheim kommune av dette kaliberet.

For å toppe det hele er altså selve strategien slettes ikke uoppnåelig. En avgjørende faktor for å nå målene er selvfølgelig at kommunen setter ressurser inn på området.

Det er som kjent få strategier, kommunale eller ikke-kommunale, som når sine mål uten ressurser til å følge opp målene med handling. Per i dag utgjør posten for næring og samfunn den nette sum av 10.5 millioner kroner. Det er under en promille av kommunebudsjettet. Den har ikke rikket seg av flekken de siste fem årene, og midlene er i stor grad bundet opp i langsiktige forpliktelser. Det er med andre ord lite spillerom og ressurser til å følge opp løftene i den nylige vedtatte og aldeles utmerkede gründerstrategien.

Det fine med denne utgiftsposten er at hvis man gjør det riktig og bidrar til næringsutvikling, er det framtidige skatteinntekter til kommunekassa det er snakk om. Næringsforeningen har et mål om å skape 10000 nye teknologiarbeidsplasser innen 2025. Kommunens gründerstrategi kombinert med ressurser til å implementere den, vil bidra til å gjøre nettopp det. Da snakker vi 3,2 milliarder nye, blanke, finpussede skattekroner.

Her blir det spennende å følge med framover. Vil politikerne følge opp løftene ved å gå fra ord til handling allerede i høst? Jeg er optimistisk. Budsjettet behandles i oktober. Nå har de en fornuftig strategi å jobbe med. Historien vil vise om den blir fulgt opp med handling, eller om den havner i arkivet for flotte ord, løftebrudd og generelt politikerpjatt. Uansett fortjener dirigentene ros for et godt stykke strategiarbeid. Det med den stående applausen kan ved nærmere ettertanke få vente til dagen målene er nådd.