Det nye pasientjournalsystemet Helseplattformen har vært mye omtalt i media siden innføringen i november 2022. Overskriftene har i all hovedsak vært negative og preget av ord som katastrofe, tragedie og håpløst. Det sies blant annet at det er en «helvetesplattform» med store driftsproblemer, og at myndighetene «spiller hasard med pasientsikkerheten».

Det var med dette som bakteppe vi i helga opplevde at et ungt familiemedlem ble syk, og vi hadde vårt første møte med helsevesenet etter at Helseplattformen ble innført. I løpet av noen få dager var vi innom fastlege, legevakt, akutten, bildediagnostikk og overføring mellom avdelinger ved St.Olavs hospital. Disse avdelingene er de som har blitt omtalt i media som de med aller størst problemer knyttet til det nye systemet. Alt lå dermed til rette for at vi skulle vikles inn i en digital katastrofe.

Det var med stor bekymring vi ankom sykehuset. Bekymret for den syke pasienten selvsagt, men også bekymret med tanke på hva som ventet oss når vi nå måtte legge vår skjebne i hendene til det nye journalsystemet. Som pårørende var vi «på hugget» og klare til å fortelle og skrive ned på papir de viktige opplysningene, som vi antok at det ville bli vanskelig å finne digitalt.

Det gikk overraskende bra. Vi ble losa rett inn på legevakta, alle opplysninger lå tilgjengelig med en gang vi oppga navnet til pasienten. Bekymringen steg igjen da det ble konstatert at vi måtte fra legevakta til akutten. Vi har lest mye i media om tilstanden ved akutten etter at Helseplattformen ble innført! Det tok om lag fem minutter å komme seg fra legevakta til akutten. Der stod alle data på skjermen i det vi kom inn i ekspedisjonen. Helsepersonell og undersøkelsesrom stod klart og de var allerede godt informert om tilstanden til pasienten.

Etter noen timer på akutten viste det seg at det var nødvendig med et røntgenbilde for å sjekke for komplikasjoner. Igjen lyste varsellampene for oss pårørende. Vi er godt informert fra media om problemene med overføring av bilder fra bildediagnostikken. Vel tilbake på akutten hadde legen allerede sett på bildene, og en vurdering lå tilgjengelig i pasientens journal. Vi trodde ikke våre egne øyne/ører og tenkte at vi må være født med gullhår der bak som fikk oppleve dette.

Til slutt endte det med at pasienten ble overført til en annen avdeling ved St.Olav. Journalen lå klar også ved ankomst til den nye avdelingen. Info om pasienten og kontroll med medisinering var tilgjengelig via strekkode som ble scannet på pasientens armbånd. Dette framstod for pasient og pårørende som både effektivt og trygt. Det er mulig det stod helsepersonell og rev seg i håret og klikket på seg musearm for å gjøre dette mulig, slik det er beskrevet i media. Men personalet virket veldig rolig foran PC’ene sine og var veldig tilgjengelig med rask og god informasjon.

Pasienten er på bedringens vei og er nå utskrevet. Vi bestilte oppfølgingstime hos fastlegen og fikk da vite at epikrisen har blitt overført fra helseplattformen til fastlegens journalsystem. Og vi kan puste lettet ut!

De som til nå har hatt høyest stemme i debatten om Helseplattformen skal selvfølgelig fortsette å melde fra om kritiske forhold.  Det er viktig både for pasientene og for de som har Helseplattformen som arbeidsverktøy. Men kanskje kan inntrykket av helseplattformtragedien balanseres litt slik at pasientene ikke blir mer redd enn nødvendig? Sannsynligvis er vi ikke de eneste som har opplevd at ting har fungert svært godt. Takk for strålende hjelp på sykehuset og god digital bedring til alle!

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe