Byplankontoret lanserer en idé for å trekke barnefamilier til bykjernen. Det kan vel vi voksne istemme. Men trenger barn et bysentrum å vokse opp i, det spørs. Det fikk meg til å gjøre et raskt søk om barns oppvekst i bysentra. I Norge var det lite å finne, bortsett fra at barn ikke var blitt spurt om hvordan de opplever oppvekst der.
Vurderer endringer i flere bydeler i Trondheim: – Kan føre til at folk flytter
At voksne trives i sentrum, er åpenbart. Det er derfor vi finner en konsentrasjon av unge, studenter eller yrkesaktive så nært som mulig, innen gangavstand til jobb og uteliv. I Trondheim er det få steder som kan defineres som sentrale områder. Disse er karakterisert av tett bebyggelse, av eldre boliger og næringsbygg, stor trafikk, smale fortau og få grøntarealer. I vår by finner vi noe av dette i, nettopp bykjernen.
Sintef har fremmet forslag til videreutvikling av bysentrum, i tillegg øremerking av områder på Nyhavna. Da ser jeg for meg enda flere kjedelige parker, med klatrestativ og sandkasser som eneste tilbud til barna. Internasjonal forskning viser at barns oppvekstvilkår ofte er dårlige i sentrale bystrøk.
Bydelen er et forbilde, men idyllen kan ta slutt
Mine tanker om barns oppvekst i sentrale bystrøk ble igjen aktualisert av et prosjekt på Lademoen, som bygningsrådet godkjente. Der bygges en femetasjes, lukket blokk med 170 leiligheter, de fleste fra 30 til 71 kvadratmeter. Er det noen som kan forestille seg andre enn unge voksne i det bygget? Og så har arkitekter og utbygger vært frekke nok til å kalle det «Basseløkka».
Hvor er basseløkka, og hvor er barnas behov hensyntatt i prosjektet? Barn trives absolutt best hvis de har tilgang til store friområder, hvor de kan være i aktivitet uten voksen overvåking, klatre i trær, rote rundt og improvisere sine leker. Hvor de kan oppleve stillhet og ren luft. Vi leser stadig om problemer i tette bystrøk, hvor ungdommer trekker til kjøpesentra i mangel av steder å være, hvor små barn må være under konstant voksenkontroll fra de står opp til leggetid. Er det gode oppvekstkår?
Byen trenger flere barn i sentrum
Det er ikke tilfeldig at barnefamilier søker seg bort fra bysentra hvis de har økonomi til det. Det burde vært en mer prioritert oppgave for Sintef å legge til rette for bedre infrastruktur, slik at barnefamilier kan bosette seg hvor det er gode oppvekstkår for unger, og hvor de voksne kan komme seg til og fra jobb raskt og rimelig.
Konklusjonen er vel at barn bør slippe å vokse opp i sentrale bystrøk,og ikke brukes som støyvern for utagerende voksne på nattetid. Mitt spørsmål til byarkitekten er, finnes det dokumentasjon som underbygger påstanden om at bysentra trenger barn - for barns skyld? Undertegnede har bodd på Solsiden siden 1998, utenfor «vårt» hus er det sandkasse, lekestativ og ei sklie. Det er en meget stor plen på den andre siden av huset. Men til nå har ikke én barnefamilie vært bosatt her. Svaret er, kjedelig for barn og foreldrene har ikke råd.
At et par unger forteller at de har det bra på Ilevolden, er fint. Men spørsmålet burde vært stilt til de utallige barnefamiliene som flyttet fra byen, hvorfor de gjorde det? Undertegnede vét hvordan det var å bo med tre unger i andre etasje i bysentrum. Da barnevogn og trehjulsykkel måtte bæres opp og ned flere ganger daglig. Hvor lekeplassen var i en trang bakgård omgitt av søppelkasser. Hvor det var utenkelig å slippe barna alene utendørs.
Får barnefamilier råd til å bo her?
Fremskaff seriøs dokumentasjon som viser at barn har like gode oppvekstkår i bykjernen som i utkantene. Det blir stråargumentasjon å hevde at barn har det bra i tette bystrøk. Den reelle grunnen er vel en høyst berettiget frykt for enda flere studenthybler og verre miljø for alle andre. Men er det riktig at barn og deres foreldre skal betale prisen for at noen studenter og andre unge ikke har folkeskikk?
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe