Paris: Det er fire dager igjen for å «redde verden». Ønsket om det aller beste står i veien for det som er helt nødvendig.

FNs klimatoppmøte har pågått i åtte døgn. Fredag, om tre døgn, skal det etter planen være klart om det blir en global klimaavtale, skjønt de fleste antar at forhandlingene vil gå på overtid. På en pressekonferanse i Paris mandag henstilte FNs generalsekretær Ban Ki-moon landene om å bli enige om en sterk klimaavtale. Ki-moon frykter at ønsket om det perfekte står i veien for en avtale som verden trenger.

Jakten på det perfekte preger mange av deltagerne på klimakonferansen. Blant forhandlere, journalister, forskere og ikke minst blant de veldig mange klima-frivillige som er i Paris, er det idealister som ønsker en sterk avtale, der land forplikter seg til store og virkningsfulle utslippskutt. Det ville uten tvil vært best, men er ikke mulig når over 190 land skal bli enige. En global avtale krever at absolutt alle stiller seg bak.

FNs generalsekretær kan tolkes som at han er bekymret for at «de gode» landene skal ønske så mye at de skyver de ikke fullt så gode utenfor kanten der de lett kan si nei til en global klimaavtale. Han minnet om at det er nå aller aldri. - Et politisk momentum som dette kommer kanskje, aldri tilbake, sa Ban Ki-moon. Han oppmuntret de nøkkelpersonene som har fått spesialoppgaver de nærmeste døgnene for å få på plass en avtale.

En av dem er Norges klimaminister Tine Sundtoft (H). Hun har fått ansvar for å jobbe med det som kan bli aller vanskeligst i avtalen, nemlig hva som skal være verdens langsiktige visjon om karbonutslipp og hvordan nasjonale mål skal oppdateres. Sundtoft har kalt dette selve grunnmuren for Paris-avtalen. På en pressebriefing for norske journalister mandag ettermiddag pekte hun på at det har kommet krav om at avtalen må si noe om at ambisjonen må være maksimalt 1,5 grader global oppvarming. Det er særlig land som er ekstra sårbare for klimaendringer som mener at togradersmålet ikke er ambisiøst nok.

Hvis Sundtoft lykkes, vil det bli en stor fjær i hatten for Norge og den karibiske øystaten St. Lucia som deler på oppgaven. Dette er en én av seks spesialoppgaver i de siste døgnene av forhandlingene. Hvis forhandlingskunststykket ikke går veien, vil det være ille for alle mennesker på jorden. Så viktig er dette. I går ble det offentliggjort utslippstall for 2014 og antagelser om utslippene i 2015. Dataene fra en internasjonal forskningsgruppe som norske Cicero deltar i viser at det i fjor skjedde et fall. Det var ikke utslippene som falt, men den globale veksten i utslipp av klimagasser gikk markert ned. Det er da enda noe, men forskerne tviler på at dette er starten på en global nedgang i utslippene av CO2. Glen Peters i Cicero tror utslippene først vil gå ned fra rundt 2030.

Årsaken til den gledelige utslippsnedgangen skyldes ifølge forskergruppen Kinas energiomlegging. Verdens største utslipper bygger ikke lenger kullkraftverk, men satser på fornybar energi og kjernekraft. Nedgangen kommer altså til en pris.

Det litt positive karbonregnskapet kommer samtidig med at det også lekker ut gode signaler fra selve forhandlingene. Før klimatoppmøtet i Paris kunngjorde Canadas utenriksminister at landet er tilbake i «business». I klimasammenheng vil det si at landet som før strittet imot en streng klimaavtale, nå er for. Også Australia, en annen stor utslipper, har skiftet posisjon og lar seg nå regne på side med EU, Norge og andre land som ønsker en sterk og forpliktende avtale.

Utenriksminister Børge Brende (H) sa på pressebriefen mandag at han i dag hadde hatt en samtale med sin australske kollega, og at talemåten fra Australia helt har skiftet karakter bare på noen måneder. - Møtet i Paris kan derfor få et stort kapittel i fremtidige historiebøker, sa Brende.

Om forhandlingsresultatet ikke blir perfekt, kan det likevel være sårt tiltrengt for en klode som sliter med febertokter. Verden trenger gode nyheter fra Paris.