Emil Beddari Fagrådgiver, Framtiden i våre hender
Publisert: Oppdatert:
Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for debattantens egen holdning.

De nye nordiske kostrådene er forenelige med å sikre landbruk i hele landet, øke selvforsyningen og redusere klimagassutslipp. Når både regjering, kommentatorer og jordbruket likevel er i tvil, må de slippe skepsisen til endringer og gripe mulighetene.

I juni kom nye nordiske anbefalinger for kosthold med hensyn til helse og klima. Rapporten er lang, men konklusjonen enkel: Vi burde spise mer grønnsaker, frukt, fullkorn og fisk, og mindre kjøtt og prosessert mat. Både landbruksministeren og Bondelagets leder Bjørn Gimming har vært ute i media og sådd tvil om rådene, særlig i forhold til norsk selvforsyning.

Adresseavisas Kato Nykvist gjør samme feil i sin kommentar: «En kraftig reduksjon av forbruket av rødt kjøtt, som kostrådene legger opp til, vil samtidig svekke norsk landbruks evne til å forsyne nordmenn med norskprodusert mat», skriver han.

Vi er enige om viktigheten av selvforsyning når vi går en mer usikker framtid i møte, men uenige i konklusjonen at svaret er å hegne om dagens husdyrproduksjon og trosse vitenskapelige råd.

Feilen Nykvist, Gimming og landbruksministeren gjør, er å forveksle hva som er mulig å dyrke i Norge med hvordan mat produseres under dagens jordbrukspolitikk. Mulighetene som finnes i det norske ressursgrunnlaget er langt større.

Dagens jordbrukspolitikk gir bøndene lav inntekt, få insentiver til mangfoldig matproduksjon og ber dem produsere så mye som mulig, så billig som mulig. Det mangler fokus på landskapsvern og matproduksjon som best mulig utnytter ressursgrunnlaget, slik de har i land som Østerrike og Sveits.

I en presset situasjon er det naturlig å tviholde på støtteordningene man har, så det er ikke rart bøndene steiler når miljøvernere og fageksperter peker på mer matvekster og færre husdyr som veien videre. Derfor er det opp til myndighetene å stake ut en ny kurs i jordbrukspolitikken for å trygge norske bønder i en grønn omstilling.

Og det er ikke slik at mer kjøttproduksjon automatisk betyr mer levedyktig landbruk: Nordmenn har økt kjøttkonsumet med 45 prosent siden 1990, og i samme periode har antall gårdsbruk gått fra 100 000 til 37 600. Det som er merkelig med at det er så liten entusiasme i regjeringen for å virkelig satse på grønt- og matkorn i Norge, er at vi vet dette vil bidra til Stortingets og regjeringens vedtatte prioriteringer: Landbruk i hele landet, økt verdiskapning, bedre selvforsyningsgrad, og redusere klimagassutslipp.

Nylig har det kommet flere forskningsbidrag som gjør skepsisen til nye kostråd enda vanskeligere å stå ved: De nye kostrådene er forenelige med å sikre landbruk i hele landet, øke matproduksjonen og redusere klimagassutslippene, viser et nytt forskningsnotat fra Ruralis.

Selvforsyningen øker om vi satser på frukt, grønt og matkorn, ifølge Miljødirektoratets nye rapport om klimatiltak. Det er fordi vi allerede produserer nok kjøtt, mens vi importerer over halvparten av grønnsakene og frukten vi spiser. Og Norge har naturgrunnlaget til å gjøre jobben vi etterlyser: Vi har potensialet til å fem- til seksdoble dagens avlinger av grønt og potet ifølge NIBIO.

De nordiske kostrådene er riktignok nye, men vi har lenge visst at både selvforsyningen og klimaet ville styrkes om norsk matpolitikk satset mer på grønt, uten at vi har sett noen betydelig politisk satsing. Da er spørsmålet om regjeringen vil tviholde på dagens politikk og skepsisen til nye kostråd, eller om de er villige til å satse på grønt og matkorn som vil ta dem i retning av deres egne uttalte mål for landbruket.

Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!

Politikerne har sine valgkampsaker – men hva er din? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no.