Etter valgseieren i 2019 publiserte de rødgrønne partiene følgende på sin «samarbeidsplattform»: «Mennesker med utviklingshemming skal ha mulighet til å leve gode liv, gjennom å sikre nok og riktige boliger, sikre at flere får varig tilrettelagt arbeid (VTA og VTA-O plasser) og mulighet til å ha en aktiv fritid.» og «Tjenestene må ha nok bemanning».
Kommunerevisjonens rapport fra 2022, og den etterfølgende høringen i bystyret, dokumenterte at kommunen er langt unna å nå målene. Utviklingshemmede får riktignok mat, stell og pleie, men er dette kriteriene på gode liv? Samarbeidsplattformen definerer at «gode liv» handler om muligheten til å bo trygt og godt, ha et arbeid å gå til og en aktiv fritid. Rapporten føyer seg inn i rekken av utallige offentlige utredninger de siste 20 årene. Alle viser det samme, nemlig at vi i 2023 fortsatt ikke greier å legge til rette for at utviklingshemmede kan få «leve gode liv». Vil vi noen gang lykkes?
Vi skjønner alle at fire år er for kort tid til å få ei så skakkjørt skute tilbake på riktig kurs. Det burde imidlertid vært mulig å utarbeide en overordnet plan for hvordan målene i samarbeidsplattformen kunne oppnås. Faktisk kunne man bare «planket» den siste offentlige utredningen om dette temaet (NOU 2016: 17 «På lik linje»). For å hjelpe kommunens politikere, men samtidig utfordre dem, vil jeg presentere noen forslag som kunne kopieres inn i en overordnet plan og som handler om å sikre «nok og riktige boliger», «at flere får varig tilrettelagt arbeid» og at flere får «mulighet til å ha en aktiv fritid».
Han lover friskere ansatte. Det er lettere sagt enn gjort
Bolig: Hva er riktige boliger? Svaret avhenger av graden av utviklingshemning, men vil kunne være bokollektiv, bofellesskap, samlokaliserte boliger og spredte boliger. Boligene skal ikke ha institusjonspreg, og de skal ligge i de ordinære boområder. «Utviklingshemmede skal ha mulighet til å velge boform, bosted og hvem de skal bo sammen med» står det i artikkel 19 i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Noen kan eie sine egne boliger, andre trenger kanskje bare tilsyn noen ganger i løpet av en dag, mens man i bofellesskapene trenger en integrert personalbase. I NOU 2016:17 anbefales maksimum seks boenheter per bofellesskap.
Hva er nok boliger? Kommunen har uttalt at man er blitt «overrasket over en uventet økning» i antallet utviklingshemmede med behov for bolig. Det er for oss foreldre helt uforståelig. De burde i hvert fall klart å fremskaffe dette faktagrunnlaget i løpet av fire år.
Jeg foreslår at man forplikter alle større utbyggere til å inkludere planer for bokollektiv, bofellesskap og eventuelt samlokaliserte boliger i sine prosjekter.
Varig tilrettelagt arbeid (VTA- og VTA-O-plasser): Svært mange utviklingshemmede kan bidra i produksjon av varer og tjenester, dvs. de kan gjøre en jobb. I dag plasseres altfor mange i dagtilbud, der de driver med hobbyvirksomhet. I januar i år arrangerte Stortingets arbeids- og sosialkomité, en høring om mulighetene for at flere utviklingshemmede kunne komme i arbeid. Her uttalte NHO at man lett skulle finne tilrettelagte arbeid for minst 1000 utviklingshemmede . «Vi er spesialister. Vi er overmodne for å styrke utviklingshemmedes rettigheter til arbeid» ble det sagt. Det burde altså bare være for kommunen å invitere NHO og andre arbeidslivsaktører til et møte og sette i gang.
Se til Danmark. Der har man etablert firmaet Specialisterne, som ansetter og finner egnet arbeid for personer blant annet med autisme. Selskapet finnes nå i åtte europeiske land samt USA, Australia, Mexico og Singapore. Kanskje kommunen kunne ta initiativ til at dette selskapet etablerte seg i Norge?
Politikerne legger penger på bordet for Boa-sommerferie
Fritid: Utviklingshemmede vil, som andre, ha forskjellige fritidsinteresser. Noen er interesserte i sport, andre i kor eller andre musikkformer. Noen vil spille teater, andre har håndarbeid som sin hobby. Noen vil utføre disse aktivitetene selv, andre vil heller nyte en konsert eller heie på RBK. I artikkel 30 i CRPD slås det fast at personer med nedsatt funksjonsevne har rett til å delta i kulturlivet på lik linje med andre, og i idrettsaktiviteter, idrettsaktiviteter spesielt beregnet på målgruppa. Dessverre fører den marginale bemanningen i Boa til at mange utviklingshemmede ikke kan delta på de aktivitetene de har lyst til å delta på.
Hva er «Nok bemanning»? Nok bemanning i Boa må innebære at personalet har tid til mer enn å gi beboerne mat, stell og pleie. De må ha tid til å snakke med beboerne på dagtid, og til å følge dem på aktiviteter. Vi er igjen tilbake til at kommunen snarest fremskaffer en oversikt over antallet utviklingshemmede og deres individuelle behov.
Hva mener partiene om Boa ved årets valg? Arbeiderpartiet har nå styrt Trondheim i 20 år. Til tross for lovnaden i samarbeidsplattformen har det heller ikke skjedd noe de siste fire årene. Vil et regimeskifte føre til at man endelig kan få utsikt til gode liv for utviklingshemmede? Jeg oppfordrer partiene til å flagge hvor de står i dette spørsmålet. Så får den enkelte vurdere hvem hen vil stole på. Godt valg.