Det mest ufortjente jeg kan tenke meg her i verden er å miste livet i trafikken på grunn av andres dumdristighet. Du kan ha gjort alt riktig her i livet og ha den beste karmakontoen i verden, men du kan likevel ende opp som et offer i trafikken.

Sist helg tilbrakte jeg over fire timer i buss på Norges hovedvei, E6. Der fikk jeg litt tilfeldig innsikt til diverse førerseter, alt fra personbiler til større kjøretøy. Og det er da det slår meg: mobilbruk blant folk. Jeg kjenner jeg blir provosert av folks likegyldighet.

E6 er kanskje «den strakeste vei», men jeg er totalt likegyldig til hvilke dårlige unnskyldninger du prøver å komme med. «Det var under kontrollerte former», «hastigheten var lav», «jeg skulle bare» eller «jeg hadde på cruisekontroll». Nei. Er bilen i bevegelse, skal du faktisk ikke ha fokus på mobilen.

Det kan oppstå situasjoner på veien i løpet av sekunder, og hvert sekund teller. Det kan være forskjellen på om du rekker å like en TikTok eller om du i ytterste konsekvens unngår å sende uskyldige i graven eller gir dem livsvarige skader som ødelegger deres håp og drømmer.

Det som overrasker meg mest er antallet yrkessjåfører som gjør dette. Dere tror kanskje vi ikke ser dere i den opphøyde førersete, men jeg så dere. Hvor er yrkesstoltheten? Dere av alle, burde vite hvilken risiko dere utsettes for, og utsetter andre for, på våre veier.

Så til slutt: Dette er ikke bare en oppfordring til å skamme seg, dette er også en oppfordring til å utgjøre en forskjell. Denne utblåsningen er selvfølgelig ikke rettet mot dem som oppfører seg på veien, men du vet nok selv hvem du er. Eller så kan du fortsette å lure deg selv.

Vi har ingen å miste.

Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!