Erling Østgård Student ved Norges Handelshøyskole (NHH)
Publisert: Oppdatert:
Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for debattantens egen holdning.

Det skal ikke lenger være gratis for internasjonale studenter å studere i Norge. I den forbindelse spør Alexandra Esdaile i et debattinnlegg i Adresseavisen om Norge er for nordmenn? Saken er mer kompleks, og basert på et bærekraftsperspektiv hun overser.

Gjennom et spleiselag betaler vi for utdanning over skatteseddelen. Vi har forutsigbare opptakssystem basert på objektive kriterier, og ønsker å tilby de beste studentene de beste utdanningene. På sikt bidrar dette til verdiskapning, og de utdannede tilbakebetaler gjennom det høye skattetrykket.

Vi har fremmanet en vinn-vinn-situasjon for både individer og samfunn. Det bør vi være svært stolte over, men vi må være realistiske. For bærekraftsmekanismen vakler om man tillater gratispassasjerer. Majoriteten av norske studenter blir her og betaler skatt. Majoriteten av internasjonale studenter forsvinner ut igjen, og dropper neste generasjons spleiselag.

Ja, Norge er avhengig av alle yrkesgrupper, men det er ikke gratisprinsippet som sørger for tilgjengelige studieplasser. Spleiseordningen sikrer studieplassene, og ved å avskaffe gratisordningen for utlendinger går nå en større andel til å utdanne norske arbeidstakere. Når utlendinger nå må betale, kan pengene brukes til å øke antallet studieplasser der utlendinger tidligere utkonkurrerte nordmenn om de få studieplassene som fantes.

Jeg undergraver ikke verdien av internasjonale venner, nettverk, faglig og sosial kompetanseutveksling, og norsk næringslivs tilgang på internasjonal arbeidskraft. Slike ordninger må likevel sikres gjennom stipend, eller ved at internasjonale studenter som blir boende i Norge, kunne ha fått avskrevet studieavgift mot fremtidig skatt. Dette ville virkelig gjort det attraktivt å bli boende i Norge.

Esdaile påpeker videre at den mest effektive måten å løfte individer og samfunn ut av fattigdom på er gjennom utdanning. De som virkelig trenger denne solidariteten, finner dessverre tvilsomt veien til Norge og gratis universitetsutdannelse. En norsk student koster over 200 000 kroner i året, og i et solidaritetsperspektiv anvendes summen bedre som tilskudd til grunnleggende utdanning i utviklingsland.

Hvorfor skal internasjonale studenter velge Norge nå? spør Esdaile. Kanskje vi heller bør spørre: Hva kan vi gjøre for å løfte våre utdanningsinstitusjoner til internasjonalt nivå slik at studentene likevel kommer? Dette vil gi oss insentiver til å bli bedre, noe vi alle er tjent med.

Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe