27. mars hadde vi årsmøte i Astor Fotballklubb på Byåsen. 15–20 voksne møtte opp. Dette var mitt tiende strake årsmøte som voksen i klubben der jeg spilte fotball i min ungdom. Moderklubben. Som har vokst fra en liten bydelsklubb med byens skjeveste grusbane og «klubbrom» i kjelleren på Byåsen skole, til en stor breddeklubb med 40–50 spillere på enkelte årskull. Som nå har to kunstgressbaner og et funksjonelt klubbhus malt i burgunder, med lyseblå sokkel, og massevis av frivillige voksne. 60 av dem deltok på sesongstartmøte på Byåsen skole sist mandag. I en dugnadsdrevet klubb er foreldrene selve hjertet: Uten ildsjeler, ingen klubbaktivitet. Alternativt kun fryktelig kostbar klubbaktivitet for de få.
For nøyaktig ti år siden var jeg på mitt første årsmøte i Astor FK, fordi guttungen hadde begynt å spille fotball og jeg var nysgjerrig. Valgkomiteen hadde forslag til et komplett styre, men manglet lederkandidat. Etter en kort pause i møtet tillot jeg meg å rekke opp hånda. Årsmøtet denne uka var min 10-årsdag som styreleder i klubben.
Fotballidioter som ikke skjønner seg på damer
Å være med på å lede en breddeklubb over tid, samt å være trener for to lag med gutter fra de er seks år til de er ungdommer, er noe av det aller mest verdifulle, meningsfylte – og morsomme – jeg kan bruke min (fri) tid på. Å bidra til å bygge lag og lokalsamfunn, sammen med engasjerte voksne som deltar i en mer eller mindre konstant dugnad, året rundt. Lenge leve kompetente og ulønnede mamma- og pappatrenere, gjerne med hel UEFA C-lisens/Grasrottrenerkurs (72 timer)! De er over alt i klubber som vår, i bygd og by over hele landet. Trener egne og andres barn.
Det er ingen selvfølge at voksne engasjerer seg, særlig etter koronapandemien. Det var to år da «normale» aktiviteter, forventninger/plikter til og muligheter for innsats forsvant. I den lille kiosken på Astorbanen hadde vi i hele 2020-sesongen totalt 463 kroner i inntekter. I 2022 var vi tilbake på 225.000 i inntekt på salg av vafler og kaffe. Det forteller om reelle kriseår. I tillegg gjorde korona at mange rutiner ble «glemt». Foreldre solgte ikke lenger vafler eller var kampvert, cuper og planlagte reiser ble avlyst, vaner og møtekultur endret seg.
I VG 27. mars roper Landsrådet for norske ungdomsorganisasjoner (LNU) alarm: Voksne er nå ifølge statistikken mindre engasjert, færre stiller opp, tallene peker feil vei. I en rapport overlevert regjeringen spør LNU om «frivillighetens eksistens er i fare». Det er sikkert noe i det. Å skape positiv lags- og klubbkultur er noe som gjøres over tid, og det krever trolig mer enn før. Jeg føler meg enormt heldig som er del av et miljø med så mange folk som ser fotball som mer enn et ballspill, men som har et slags samfunnsperspektiv. Jeg tror det er noe av DNAet i klubben: «Mer enn en fotballklubb», for å vri litt på Barca-slagordet. Det pågår en verdikamp i norsk fotball, tror jeg man kan si. På flere plan. Både på banen og på sidelinja. Når Aftenposten melder at det koster oppimot 30 000 kroner i året for 13-åringer å spille fotball vest i Oslo, blir jeg litt matt. Det bør være en målsetting at mest mulig skal være rimelig, samtidig som det skal være sportslig kvalitet. Og det er ikke noe motsetning mellom bredde og topp. Da Astor FK Gutter 16 med sine 50 spillere i fjor vant både 1. divisjon og 2. divisjon, samt ble divisjonsmester i 1. divisjon, var det ikke minst resultat av bevisst lagbygging over tid: en bred og jevn spillergruppe med lite frafall. Vi var gode (også) fordi vi var mange. Bredde er topp.
Klubbens første styreleder, Terje Moksnes er fremdeles aktiv i Astor, nå som materialansvarlig, 60 år (!) etter stiftelsen i 1963. Han fikk nylig Kongens fortjenstmedalje. Terje er en av mange frivillige som har preget bydelen vår gjennom organisatorisk virksomhet, år etter år, og fikk vel fortjent applaus på årsmøtet.
Til slutt valgte årsmøtet et nytt styre. Tre nye gikk inn i styret og seks fortsetter, flere valgt for to år. Ni engasjerte voksne med tid og lyst til å ta ansvar for egne og andres barn gjennom klubbdrift. Fornyelse og kontinuitet. God stemning. Frivilligheten lever.
Seriestart i Toppserien: – Hvem skal beordres til å dra på kamp?
Også i vår klubb er det utfordringer, akkurat nå av typen: Vi trenger ny hovedsponsor, en langsiktig samarbeidspartner som ser verdien av breddefotball. Eller: Hvordan skal en NFF-sertifisert kvalitetsklubb med over 600 fotballspillere og én ansatt i 30 prosent stilling imøtekomme økte krav og forventninger fra foreldre og omverden? Vi ser at breddefotballen «profesjonaliseres», med økte krav til rapportering og svimlende bøter for forseelser, og skal samtidig ivareta hensynet til ildsjeler og ubetalt frivillighet. Eller: Hvordan er det mulig at staten ikke gir tippemidler eller momskompensasjon til utførte miljøtiltak som økt snøopplag og innkapsling av bane, som i fjor kostet oss én million kroner? Og hvordan blir egentlig regelverk for fremtidens kunstgressbaner, som her i byen driftes, bygges og vedlikeholdes av klubbene selv?
Over hele landet er det aktive breddeklubber. De siste ukene har jeg vært på Kyrksæterøra og Ørland, og med selvsyn sett engasjementet fotballen skaper. Overalt er det frivillige som er kjernen. Jeg tror frivillighetens bidrag til samfunnet knapt kan overvurderes. Varig fotballglede handler om lagspill, fysisk og psykisk helse, tilhørighet og identitet, stolthet, mestring, inkludering, toleranse, mangfold, fellesskap. Jeg håper frivillighetens rammebetingelser, ikke minst vilkårene for breddefotballen – den største idretten blant barn og unge – blir valgkamptema i årets valgkamp. Derfor vil vi i Astor Fotballklubb invitere ledende politikere lokalt og/eller regionalt til befaring og besøk på Astorbanen i mai, med påfølgende møte på Astorhuset. Vi tillater oss også å invitere presidentkandidat i Norges idrettsforbund, Zaineb Al-Samarai, som mange, deriblant undertegnede, håper blir valgt på Idrettstinget i juni. Hensikten er å gi innsikt i hverdagen i en stor breddeklubb og vise hvordan byens fotballbaner driftes på dugnad året rundt. Etterpå tar vi et debattmøte i klubbhuset: Fotballen tar ansvar for samfunnet – tar samfunnet ansvar for fotballen?
En versjon av innlegget ble først publisert på Facebook.
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe
Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!
Min verste dag på fotballbanen
– Dette hadde aldri skjedd uten kona!