Den sterke kritikken av politiet etter terroren i Oslo i fjor sommer må få konsekvenser for PST og politets arbeid framover.

Torsdag kom rapporten som har evaluert arbeidet til Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og politiet ved terrorangrepet i Oslo 25. juni 2022. To mennesker døde, og ni fikk skuddskader da Zaniar Matapour med maskinpistol skjøt mot mennesker ved utesteder i Oslo. Rapporten er rystende lesning. Den bekrefter at terroren fort kunne fått enda flere ofre. Den viser alvorlig svikt i flere ledd hos dem som skal beskytte befolkningen mot terror. Det må få konsekvenser for PST og politiets arbeid framover. Det er ikke nok med beklagelser.

Politidirektør Benedicte Bjørnland og PST-sjef Beate Gangås var tidlig ute med beklagelser da rapporten ble offentliggjort. De og justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) har mye å svare for. Kunne angrepet vært forhindret hvis politiet hadde fulgt opp varsel om en kommende terroraksjon bedre? Hvorfor var det sivile på stedet og ikke politiet som fikk kontroll over gjerningsmannen og forhindret en enda større tragedie? Hadde politiet egentlig godt nok grunnlag for å anbefale avlysning av Pride-parade og solidaritetsmarkering mot terroren? Svarene rapporten gir på disse spørsmålene, er ikke egnet til å styrke tilliten til PST og politidirektøren.

Utvalgsleder Pia Therese Jansen kaller det «kognitiv svikt» at PST ikke koblet et varsel med et bilde av et brennende pride-flagg med angrep mot det skeive miljøet og Pride i Oslo samme helg. PST får også kritikk for ikke å dele informasjon med politiet om gjerningsmannen før angrepet. Politidirektøren kritiseres for på sviktende grunnlag og i strid med Grunnloven å ha overprøvd Oslo politidistrikts vurdering om at det skeive miljøets solidaritetsmarkering etter terroren kunne gjennomføres. Hver for seg er dette alvorlig. Samlet er kritikken knusende.

Et av få punkt hvor politiet får ros, er den operative håndteringen av selve angrepet. Den rystende konklusjonen er likevel at terroren kunne ha vært forhindret. Rapporten starter sterkt og enkelt med: «Til minne om Kåre Arvid Hesvik og Jon Erik Isachsen». Til å være en evaluering av politiets arbeid, mister rapporten aldri ofrene og dem som terroren var rettet mot av syne. Det er også til å lære av.