Da kommunedirektøren med flere gikk høyt ut i Adresseavisen på mandag, var det for å varsle en ny offensiv mot hyblifisering. Den som leste artikkelen, og Adressas leder samme dag, måtte få en oppfatning om at det som skal til, er å sjekke teknisk standard og fellesrom for studentene, så vil problemet være løst. Men artikkelen gir et svært skjevt inntrykk. Avisen fikk tilsendt et notat fra administrasjonen. Den inneholder en langt fyldigere verktøykasse, men det viktigste ble utelatt i artikkelen.
1. I artikkelen står det at kommunen begynte å stramme kraftig inn fra 2019 med den nye hyblifiseringsbestemmelsen under kommuneplanens arealdel, KPA. Dette er ikke riktig. Bestemmelsen er ikke brukt, annet enn en sjelden gang i saker som uansett lå til behandling.
Ja til strengere krav på Møllenberg
2. Det nye nå, som er hovedgrunnen til at kommuneledelsen gikk ut i Adresseavisen, er intensjonen om nettopp å begynne å bruke denne paragrafen. De temaer Adressa bruker spalteplassen på, vil etter all sannsynlighet kun føre til bedre hybelfellesskap, ikke færre. Å begynne å bruke hyblifiseringsparagrafen vil derimot kunne gjøre den store forskjellen. Da er det bruksendring fra ordinær bolig for fastboende til hybelfellesskap som er tema, uavhengig av vesentlige fysiske endringer.
Aksjon på Møllenberg: – Vi vil gi tilbake til byen
3. Byggesakskontorets mann sier i artikkelen at man ikke får gjort noe med hus som er godkjent fra før. Men dette gjelder fysisk ombygging. Hyblifisering som bruksendring er tidligere ikke omsøkt eller godkjent, og er i utgangspunktet fullt mulig å gå tilbake på, minimum til 2019. Dette er det en fersk klageavgjørelse på fra Kristiansand.
4. Det hevdes for øvrig i artikkelen om at «dess mer som leies ut, dess flere studenter du får her, opp i 70–80 prosent, vil verdien på husene synke betraktelig. Det ønsker de [utbyggerne] ikke». Men markedsverdien av en hybelgård blir i første rekke avgjort av avkastningen, som er klart større for hybelhus enn for normale leiligheter. Går andelen hybelboere opp, stiger både attraktivitet og markedsverdi – unntatt for de gårdene som ikke er hyblifisert, der vil de synke.
Slik kan hyblifiseringen på Møllenberg stoppes
5. Byggesakskontorets mann sier at endringene i praksis ikke nødvendigvis vil føre til flere tilsyn. Som Adressa også påpeker, må det selvfølgelig bli langt flere tilsyn. Det skjønner de fleste. Uten dette kommer det ikke til å skje noe som helst. Da er løven blitt til en skinnfell. Hvis dette er et ressursspørsmål, er det i så fall et viktig spørsmål for kommunedirektør og politikere.
Kommuneplanens arealdel (KPA) skal fornyes. Dette betyr at byen neste år får en langt bedre hyblifiseringsbestemmelse, til støtte for administrasjonen, og til opplysning for alle investorer som år for år eter seg inn i bebyggelsen, og som fra nå av må søke.
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe