Endelig blir det innført parlamentarisme i Trondheim. Det er en gledelig nyhet i plattformen til partiene som skal styre byen de neste fire åra.
«Parlamentarisme innføres som styringsform i Trondheim kommune fra tidlig høst 2024», står det i samarbeidsplattformen som Høyre og sentrumspartiene la fram fredag. Også Arbeiderpartiet har lenge ønsket seg parlamentarisme, men har ikke prioritert det. De har i stedet latt samarbeidspartier som er imot parlamentarisme, fått viljen vil.
Både Ap og Fremskrittspartiet har gått til valg på parlamentarisme, og det nyvalgte bystyret har derfor det flertallet som kreves for å endre styringsform. Når Høyre og sentrumspartiene lover å innføre parlamentarisme, må Ap stå for standpunktet sitt om at de ønsker det samme. Vi legger til grunn at opposisjonen involveres tett i arbeidet med ny styringsform og tar det som en selvfølge at Ap opptrer konstruktivt med mål om å lykkes. Noe annet er et løftebrudd.
Full splid: - Ap er bakstreversk
Parlamentarisme er et abstrakt begrep, men har et konkret innhold som kan få stor betydning for Trondheim. I et parlamentarisk system får vi et byråd der byrådslederne får et mye tydeligere ansvar for politikken. I formannskapsmodellen, som har vært styringsform i Trondheim i alle år, er det lettere for den politiske ledelsen å skyve ansvar over på administrasjonen.
Nå må byen styres på en ny måte
Ordfører Rita Ottervik (Ap) har gjort det flere ganger. Hun har samtidig vært opptatt av at administrasjonen har fått mer makt og politikerne mindre. Nå blir det en endring på det. Når vi får et byråd, forsvinner stillingen som kommunedirektør. Byrådene vil selv stå i spissen for det administrative arbeidet på områdene de har ansvar for.
Høyre og samarbeidspartiene er modige som endelig vil innføre denne styringsformen. De har ikke et klart flertall bak seg i bystyret og risikerer å bli nødt til å gå av hvis de får et flertall mot seg. Med parlamentarisme som styringsform blir Trondheims-politikken både mer spennende og interessant de neste åra.