Jeg har bodd i denne bebartede byen i litt over syv år nå. Jeg kommer fra Lillehammer, en ganske mye mindre by enn Trondheim. I starten tenkte jeg «jøss, så mange busser det går her, man kan jo komme seg hvor som helst, når som helst!».
I flere år bodde jeg helt i nærheten av Studentersamfundet, og jeg studerte på Dragvoll. Hele min verden besto stort sett av hybelen, Samfundet, Dragvoll og bussen mellom dem. Det virket som at kollektivsystemet fungerte fint, så lenge man ikke hadde eksamen på en lørdag. Da var bussene tidvis så fulle at sjåførene ikke stoppet på alle holdeplassene, til allerede eksamensnervøse studenters store fortvilelse.
Student i Trondheim? Slik stemmer du
Men så, for et snaut år siden, flyttet jeg lenger ut på landet. Ikke spesielt langt, engang, jeg bor i nærheten av Charlottenlund VGS (for lokalkjente). Det var først da jeg oppdaget hvor tynt busstilbudet faktisk er, hvis du ikke tilfeldigvis bor i nærheten av en av metrobuss-linjene. Da jeg trodde systemet fungerte, virket det tilforlatelig at busskortet var så dyrt. Å opprettholde tilbudet ut i alle kanter av en så stor by må jo nødvendigvis koste noe. Og så viste det seg at det var jo faktisk ikke tilfellet.
Bussene går ikke så ofte her utenfor bykjernen. Og de slutter å gå forholdsvis tidlig. Heldigvis starter de også forholdsvis tidlig, i hvert fall i ukedagene. Hvis du vil busse utenfor metrolinjene på søndag morgen, for eksempel for å komme deg på jobb på et museum på den andre siden av byen, må du pent vente til nitida, og da kan det hende du allerede skulle vært på jobb.
Forsinkelsene er som kjent en historie for seg. Bussene er alltid for sene. Helt fram til den gangen de ikke er det, og for eksempel den siste bussen som går om kvelden, hvis det er en ellers rolig kveld, går seks minutter før den skal, selv om AtB ber oss om å være på holdeplassen fem minutter før avgangstiden i rutetabellen. Det er tydeligvis bare snakk om hvor mye trafikk det er.
I tillegg later det til at AtB har innført et system som ikke var ferdig med betatestene sine enda, samtidig som de skrøt av at «med denne nye appen er du alltid oppdatert». Da det plutselig (helt overraskende for alle, selvsagt) begynte å snø i fjor vinter, ble en hel masse busser kansellert.
Det er på mange måter forståelig, man skal ikke risikere liv og helse ved å kjøre flere tonn buss på sommerdekk i slaps. Det som var problemet, var at informasjonen om disse kanselleringene bare fantes på holdeplassene. Og enda verre, bare de holdeplassene som har skjerm med kommende avganger. Ikke engang nettsiden med driftsavvik kunne fortelle at bussen ikke kom til å komme. Det er så mange lag småfeil her at jeg ikke tror jeg egentlig forstår det nok til å gå skikkelig inn på det, men brukeropplevelsen var i alle fall suboptimal.
Sentrale strøk av byen er ubeboelig for andre enn studenter
Så kommer vi til det vi skriker mest om, i hvert fall studentene. Hvorfor skal det være så forbanna dyrt å reise miljøvennlig? Jeg sjekket prisene i de tre andre av de fire største byene her i landet, og tatt med Tromsø, bare for moro skyld. AtB er dyrest. Med ganske god margin til snittet (400 kroner og 25 øre, kontra AtBs 555 kroner, for en 30-dagersbillett til student).
Og så er spørsmålet: Hva skal man gjøre med det? Hjelper det egentlig å stemme, basert på valgkampløfter? Hva er gjennomføringsprosenten på sånne? Jeg har én oppfordring: Stem etter hvordan partier oppfører seg mellom valg og valgkamp, heller enn akkurat i valgkampen. Det er litt som mer eller mindre sunt matinntak: Det er ikke så nøye hva du spiser mellom jul og nyttår, det er mellom nyttår og jul du må tenke deg om.
Torsdag 31. august inviterer Studentersamfundet og Adressa til valgdebatt & politisk nachspiel. Les mer her!
Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!
Politikerne har sine valgkampsaker – men hva er din? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no.
Bussen må bli billigere – men hvordan?
Trafikkforsker om bussløfte: – Roper ikke hurra