Overvekt eller fedme rammer hele 70 prosent av Norges befolkning, men likevel er det sterkt stigmatisert i samfunnet. En misoppfatning om fedme er at det er en konsekvens av mangel på viljestyrke, gjennom å ha spist for mye og trent for lite. Denne misoppfatningen bidrar til holdninger om at vektproblematikk er et individuelt ansvar. Årsakene til fedme er sammensatte: det er genetiske og epigenetiske systemer som inngår i et komplekst samspill med psykologi, miljøpåvirkning, levekår, og et sosialt rammeverk som bestemmer adferd.

Fedme er en kronisk sykdom som medfører risiko for en rekke tilleggssykdommer og nedsatt livskvalitet. Holdningen om at fedme bare handler om personlig viljestyrke bidrar til skam, som blir en ekstra belastning for dem det gjelder gjennom usunne mestringsstrategier, sosial isolasjon og til hinder for å søke behandling.

Ingrid Sørdal Følling. Foto: Geir Otto Johansen/ St. Olavs hospital

Også i helsevesenet blir personer med fedme ofte møtt med stigmatiserende holdninger som kan resultere i redusert helsetilbud og behandling, eller forsinket diagnostisering og behandling.

Skam kan underminere effektiviteten av ulike behandlinger, inkludert de rettet mot fedme, og dette kan til slutt resultere i ytterligere redusert livskvalitet. Pasienter med fedme skal behandles likt som pasienter med andre sykdommer; med respekt, empati og rettferdig tilgang til omsorg. Reduksjon av stigma kan bidra til økt deltakelse i behandling, bedre langvarige resultater, og en generell forbedring av livskvaliteten for personer med fedme.

Siden 1960-tallet har teknologiske fremskritt ført til et lavere aktivitetsnivå, mens matproduksjon, mattilgjengelighet og måten vi spiser på har endret seg. Vi mennesker reagerer forskjellig på disse samfunnsendringene. Mens noen er mer sårbar for overvekt og fedme, ser andre ut til å være beskyttet. Når fedme er et resultat av samfunnsendringer, er det også et samfunnsansvar å snu denne utviklingen. Verdens helseorganisasjon fremmer fire hovedstrategier for strukturelle tiltak: økt sukkeravgift, restriksjoner på usunn matreklame til barn, økt tilbud i primærhelsetjenesten, og innsats for å forbedre kosthold og fysisk aktivitet gjennom livet, inkludert tiltak under graviditet, skoleintervensjoner og skape miljøer som fremmer tilgjengeligheten og rimeligheten av sunn mat og fysisk aktivitet.

Det er krevende og kostbart å behandle fedme, og derfor er det nødvendig at beslutningstakere på nasjonalt og lokalt nivå begynner å prioritere forebygging. For å forebygge fedme bør tiltak rettes mot sosiale strukturer, på arenaer som treffer alle, uavhengig av sosioøkonomisk status – og helst så tidlig i livet som mulig. Verdens Fedmedag 4. mars er en handlingens dag. Verdens helseorganisasjon har tatt initiativet til dagen og målet er å øke bevisstheten om fedme og få politikere til å gjøre noe med det. . For å skape et sunnere samfunn, må vi kollektivt forplikte oss til å endre ikke bare strukturene rundt oss, men også våre holdninger. Det er avgjørende å jobbe for et samfunn og et helsevesen som fremmer empati, forståelse og støtte for sunne levevaner uavhengig av kroppsvekt.

Adressa-frokost mandag 4. mars: Ingeborg Senneset om livet uten barn

Adressa-samtalen på Kosmorama: Se programmet her

Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!