Axel Christophersen Professor emeritus i arkeologi, NTNU Vitenskapsmuseet
Hans K. Stenøien Professor i biologi, direktør ved NTNU Vitenskapsmuseet

NTNUs rektor har nylig beklaget at NTNU ikke har oppfylt sitt ansvar overfor det sørsamiske. Dette er en betimelig beklagelse.

Publisert: Oppdatert:
Du leser nå en kronikk. Den uttrykker innsenderens mening.

Sakens kjerne handler om uenighet omkring den såkalte «fremrykningsteorien», altså teorien om at samer slo seg ned i Midt-Norge lenge etter at norske bønder etablerte seg der, fra 1700-tallet og fremover. Denne teorien har i dag liten eller ingen vitenskapelig støtte.

NTNU Vitenskapsmuseet har vært involvert i flere studier der eldre samisk bosetting i regionen er blitt positivt belyst og sannsynliggjort. Ett eksempel er sporene etter eldre samiske boplasser i Nesjø-traktene omtalt i Adresseavisen 18. desember. Men det finnes også andre eksempler, blant annet fra Trondheims bygrunn, hvor det blant annet er gjort funn av flott dekorerte treskjeer med flott dekor.

Stor var derfor overraskelsen da en ganske annerledes utformet og dekorert skje dukket opp i de fuktige kulturlagene øverst i Søndre gate en maidag i 1971. Skjeen var til en forandring ikke av tre, men av et stort stykke reinsdyrgevir. Skjebladet var stort og pæreformet og skaftet påfallende kort, men fint utformet og med en fremmedartet dekor. Det mest iøynefallende var skjeens presise, geometriske ornamentikk. Kunne funnstedet si oss noe om opphav?

Slike hornskjeer har også spilt en sosial, kontaktskapende rolle i samspillet mellom samer og andre nordmenn i førindustriell tid. De er nemlig ikke uvanlige som arkeologiske funn i områder med felles samisk og norsk befolkning. De kan de ha inngått i vare- og tjenestebytter mellom nordmenn og samer, eller som gaver eller smøremiddel i trege forhandlinger om bruk og tilgang til områder og ressurser. Skjeene var nemlig populære blant den norske bondebefolkningen, ifølge utsagn og beretninger fra den tiden. Attraktive gaver er aldri å forakte. Og så har de etterlatt seg spor fra en glemt og forgangen forbindelse mellom samer og byfolk i Midt-Norge, lenge før det man skulle forvente ut fra fremrykningsteorien.

Disse tre sørsamiske skjeene er alle funnet i Trondheim. Skjeen øverst til høyre ble funnet i Søndre gate i mai 1971. Foto: Åge Hojem, NTNU Vitenskapsmuseet

For om lag 450–500 år siden hadde beboerne i et område øverst i Søndre gate tråkket en sølete snarvei over ruinene av en gammel sammenrast kirke mellom to av byens hovedgater, i dag Krambugata og Apotekerveita. Skjeen lå i gjørma blant utgåtte sko, dyrebein og annet husholdningsavfall som folk i nabolaget hadde kastet ut i veien.

Hva var dette for en fremmedartet skje, og hvordan hadde den havnet her, i en av Trondheims antakelig mindre fasjonable strøk, en gang i de urolige reformasjonstidene? Noe i formen og dekoren henledet tankene på samisk kunsthåndverk – duodije. Museet Saemien Sijte i Snåsa har bekreftet at skjeen er samisk, og etter det geometriske mønsteret å dømme ser den ut til å være laget i en sørsamisk tradisjon. Et søk i NTNU Vitenskapsmuseets digitale samlinger viste at dette ikke var den eneste hornskjeen i sitt slag. Det er funnet minst fire lignende skjeer på ulike steder i middelalderbyen.

De er alle laget over samme form og har den samme geometriske ornamentikken skåret inn i hornets overflate med en sylskarp kniv, men er trolig laget av ulike personer. Hva har hornskjeer tilvirket i et mulig sørsamisk tradisjonsmiljø gjort i byen på denne tiden?

Det er nærliggende å tenke at disse skjeene er kommet med samer som hadde et ærend i byen. Vi vet nå at det levde sørsamer på 1500-tallet i Trondheims omland, funnene ved Nesjøen peker i den retning. Dette støttes av funn av såkalte fangstflatmarksgraver påvist i Trøndelag, Hedmark og Härjedalen, og er foreslått å være spor etter samiske fangstmenn helt tilbake til 1000–1100-tallet.

Nedtappingen av Nesjøen avdekket samiske ildsteder som kan dateres tilbake til 1500-tallet. Kanskje er det disse bosettingene som kan settes i sammenhengen med funn av samiske gjenstander i Trondheim også? Foto: Morten Antonsen

Vi kan i tillegg påvise at det har vært et samisk innslag i Trondheim allerede i siste halvdel av 1500-tallet, kanskje enda tidligere. I forbindelse med det NFR-finansierte prosjektet Medieval Urban Health: From Private to Public Responsibility, som NTNU Vitenskapsmuseet gjennomførte i perioden 2017-2021, ble det gjennom DNA analyser av skjeletter fra to kirkegårder fra tiden mellom Svartedauden (1346–1350) og nyere tid. Her ble det påvist genetisk materiale som er assosiert med samisk etnisitet i prøvemateriale etter Svartedauden og fremover.

Disse funnene innebærer nødvendigvis ikke at det bodde samer i selve Trondheim i senmiddelalderen: Skjeene kan ha kommet til byen via ulike former for gavebytte eller handelstransaksjoner. Vi vet for eksempel at hornskjeer ble brakt med mellommenn fra samiske boplassområder til finsmeder, blant annet til Trondheim og etter hvert også andre byer, for å bli støpt i sølv. De var i en standardvekt som gjorde at de kunne brukes som betalingsmiddel i handelstransaksjoner.

Stempelet på en del samiske sølvskjeer avslører at gullsmeder i Trondheim har støpt dem med hornskjeer som mal. Kontakten mellom den samiske oppdragsgiveren og gullsmeden kan ha vært formidlet gjennom mellommenn. Men uansett indikerer det fysiske nærværet av disse sørsamiske skjeene i bygrunnen at det har vært en samisk befolkning i trondheimsregionen på den tiden den ene skjeen ble tapt i gjørma, nemlig i siste halvdel av 1500-tallet.

Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!