Fraværsgrensa er en god ordning for flertallet av elevene, men ordningen bør antakelig justeres.

Denne helga vedtok Arbeiderpartiets landsmøte å skrote den såkalte fraværsgrensa i videregående skole. Det er ennå ikke tydelig hva den skal erstattes med, men kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) forsikrer om at det stadig skal være «tydelige rammer» i skolen. – Vi skal fortsatt ha regler for fravær, sier Brenna. Vi vil likevel advare regjeringen mot å gå for fort fram.

Dagens konsept med ei fraværsgrense ble innført av Solberg-regjeringen i 2016. Hvis en elev har mer enn ti prosent udokumentert fravær i et fag, vil hen som hovedregel miste karakter i faget.

Vi har tidligere støttet dagens fraværsgrense på lederplass, men ser at ordningen også har svakheter. Blant annet har den lagt ytterlige press på fastleger, som er blitt nødt til å bistå elever med erklæringer om gyldig fravær. Denne situasjonen må endres.

Vedtaket på Aps landsmøte var en seier for AUF, som har flere gode argumenter. Fraværsgrensa er blitt praktisert ulikt fra skole til skole. Den har ikke hjulpet elevene som sliter alle mest. Denne gruppa har behov for helt andre tiltak, slo en Fafo-rapport fast i 2020.

Men fraværsgrensa har også resultert i betydelig mindre fravær i videregående opplæring. For flertallet er det en god ordning. – Fraværsgrensa har ført til at elevene er mer til stede på skolen, sier leder Steffen Handal i Utdanningsforbundet. Han har tidligere beskrevet situasjonen før fraværsgrensa kom som «direkte kaotisk». Også Norsk lektorlag er kritisk til å fjerne ordningen. – Fraværsgrensa fungerer etter hovedhensikten, som var å få ned fravær og skulk, påpeker leder Helle Christin Nyhuus.

Nå arbeider Utdanningsdirektoratet med en ny evaluering som skal bli ferdig før jul. Vi mener Ap bør vente på denne evalueringen før de staker ut videre kurs. Antakelig bør dagens regler for fravær justeres. Da er det viktig at kunnskapsgrunnlaget er så godt som mulig.