Jeg sitter på en kaffebar i Midtbyen sammen med en italiensk venn, og vi nyter espresso. Han flyttet fra Italia etter at han ble pensjonist i 2018, samme år som jeg kom til Norge. Mens mange nordmenn reiser til Italia for å få litt sol, kom han til Norge for å finne fred.
Han er så glad for at han fikk valgkort via Digipost første gang i Norge. Han stoler på at hans stemme har betydning for demokratiet. Jeg tuller med at valgkampen blir kjedelig uten Giorgia Meloni, men han reagerer raskt ved å si: «Nei, nei, nei! Jeg vil ikke høre noe om populistiske politikere!»
Jeg forstår ham så godt; jeg vil heller ikke høre noe om populistisk politikk. Jeg har fått mitt valgkort for første gang, akkurat som min italienske venn. Det var ganske interessant for meg å følge norsk politikk etter min erfaring med et regime som nylig utviklet seg til å bli diktatorisk i Tyrkia. Norsk demokrati er imponerende, og det er også et tegn på at vi har fått valgkort for lokalvalg etter å ha bodd i Norge i fem år. Kommuner og partier jobber hardt for å øke valgdeltakelsen blant innvandrere. De publiserer informasjon på flere språk for å veilede velgere om hvordan de skal stemme. Et annet godt eksempel på inkluderende demokratisk kultur i Norge er at det er flere aktive politikere med innvandrerbakgrunn. Nesten alle politiske partier åpner sine dører for innvandrere som engasjerer seg i politikk.
VALGDEBATT: Sjelden har trondheimsvalget vært mer spennende! Torsdag 7. september inviterer Adresseavisen og NRK til valgdebatt på Byscenen: Kampen om Trondheim
Politikere med innvandrerbakgrunn jobber også hardt for sine partier i valgkampen. De snakker stadig om viktigheten av mangfold og inkludering. De peker på hvor inkluderende deres partier er, og hvilke planer de har for å bli mer inkluderende. De besøker innvandrerorganisasjoner og voksenopplæringssentre for å vise sitt engasjement. Etter å ha hørt altfor mye om mangfold fra politikere med innvandrerbakgrunn føler jeg at de politiske partiene har funnet en kort formel for mangfold: politikere med innvandrerbakgrunn for velgere med innvandrerbakgrunn.
Jeg og min italienske venn er veldig skeptiske til populisme. Vi har alle sett hvordan populistiske tilnærminger til politikk kan påvirke samfunnet negativt og uopprettelig. Populisme er en av de største utfordringene demokratiske verdier står overfor. Vi som medborgere har ansvar for å spre fred i vårt samfunn, og derfor må vi være oppmerksomme på populisme. Mangfold og inkludering er fremtiden for alle moderne samfunn, inkludert Norge, og ikke bare en leke-sandkasse for politikere med innvandrerbakgrunn.
Mangfold og inkludering betyr mye mer enn å være et slagord i valgkampen. Heldigvis har vi mange norskfødte politikere med bred kompetanse innen mangfold som engasjerer seg for å finne kreative løsninger for inkludering. Ikke minst har vi mange politikere med innvandrerbakgrunn som bidrar til det norske samfunnet med sin erfaring og kompetanse innen mange forskjellige felt, i tillegg til mangfold og inkludering.
Likevel savner jeg å se flere politikere med norsk opprinnelse som trer frem med sin mangfoldskompetanse, for å vise at mangfold er en del av landets virkelighet. Jeg savner også politikere med innvandrerbakgrunn som kommer med kreative forslag innen eldreomsorg, byplanlegging og utfordringer i kunst- og kulturlivet. De politiske partiene bør huske at det er ikke bare er politikere med minoritetsbakgrunn som tiltrekker meg som velger, men deres helhetlige politiske tilnærming – alt som påvirker min hverdag og min fremtid. På den andre siden bør lokale politikere med innvandrerbakgrunn også være modige til å uttale seg om andre saker enn mangfold. La oss sammen jobbe for å gjøre kompetanse om andre saker enn etnisitet synligere.
Les valgkampsaker fra våre lesere her!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe
– Jeg stemmer på politikk, ikke person
Knuste de nettopp Ranums drøm – midt på Nordre?