Er det bærekraftig å perforere hele Brøset-området med parkeringskjellere og tuneller?

Etter en lang og kronglete prosess nærmer det seg bygging på Brøset. De detaljerte planene som har ligget ute til høring, omfatter den nordlige delen av området, men vil legge føringer for hele bydelen. En rekke fagmiljø ved NTNU og Sintef har vært tungt involvert i utviklingen av den overordnede områdeplanen for Brøset, både gjennom forskningsaktivitet, undervisning og forslag til løsninger innen ulike fagfelt. Vi håper utbyggere og kommunen sørger for at ambisjonene om en grønn og bærekraftig bydel faktisk blir realisert.

Vårt inntrykk er at utbyggerne har lagt inn mange fine målsetninger i sitt planforslag og har gode tanker om hvordan oppnå et miljøvennlig og attraktivt dagligliv. De energi- og bygningstekniske løsningene, for eksempel passivhus, som framstod som radikale da områdeplanen ble vedtatt i 2013, er i dag nærmest hyllevare og vil kunne bidra til betydelige kutt i utslippene. En stor utfordring er at mye av det som påvirker hverdagen til folk som skal bo på Brøset, ikke kan bestemmes i en planprosess.

Om vi skal klare å kutte utslippene så drastisk som FNs klimapanel sier er nødvendig, kreves det en samfunnsendring som både utfordrer politiske prioriteringer og individuelle verdivalg. Da blir det desto viktigere å gjøre gode vurderinger rundt de forholdene som faktisk kan påvirkes gjennom gode plangrep. NTNUs forskning på nullutslippsbygg og nullutslippsområder (ZEB/ZEN) de siste 13 årene viser at det er viktigst å jobbe med gode løsninger for transport, særlig tiltak for redusert bilbruk. Neste på lista er at det må velges løsninger som gir lave utslipp fra materialbruken, det må bygges areal- og materialeffektive bygg og forbruket av betong må minimeres.

Den nye miljøbydelen på Brøset satser på gående og ikke-motorisert transport. Foto: Morten Antonsen

Forskning viser ellers en tydelig sammenheng mellom nærhet til parkering og bruk av bil. Å gjøre de klimavennlige reisemåtene gange, sykkel og kollektivtransport lettere tilgjengelig enn privatbilen har derfor vært grunnleggende i planleggingen av Brøset. Dette ligger også til grunn for bymiljøavtalen med staten og for Miljøpakken med storstilt utbygging av sykkelnett og et nytt kollektivsystem i Trondheim.

Å henvise bilen til mer perifere områder gir også en rekke fordeler for bomiljøet. Gående og ikke-motorisert transport får i langt sterkere grad prege omgivelsene når folk ikke kjører bil der. Medvirkningsgrupper med personer som er interessert i å bo på Brøset viste også at de som kan tenke seg å bo der, ønsker seg en miljøvennlig og praktisk måte å reise innad i bydelen på framfor direkte tilgang til egen bil.

Hele denne tankegangen er nå satt i spill av den eksisterende planen hvor utbyggerne innfører parkeringshus, eller såkalte «mobilitetskjellere» under alle bygg. Kommunedirektørens innstilling anbefalte en samling av parkeringsplassene i utkanten av området, i tråd med områdeplanen som legger opp til 500 meter maksavstand til p-hus, ikke 750 meter slik utbyggerne feilaktig har påstått. Politikerne valgte å se bort fra dette og sendte planen ut på høring, med en tilføyelse om at alle parkeringshusene skal kobles sammen med underjordiske tuneller for å sluse all trafikken ut mot Tungasletta. Grunnene til at dette er en svært dårlig løsning for mange. Vi er enige med Statsforvalteren som krever at det opprinnelige transportkonseptet videreføres i detaljplanleggingen.

Å etablere parkeringskjellere under alle byggene vil gi privatbilen en stor konkurransefordel og bokstavelig talt undergrave klimavennlige alternativ som kollektivtransport, sykkel og gange. Det å døpe om underjordiske parkeringsanlegg til «mobilitetskjellere» endrer heller ikke på det faktum at nærhet til parkering støtter bilbruk. God tilgang på parkeringsplasser hjemme vil redusere den positive effekten av tiltak på arbeidsplassen. En betydelig reduksjon i privat bilhold oppnås altså mest effektivt når tilgangen til parkeringsplasser reduseres både ved hjemmet og på arbeidsplassen.

Den foreslåtte transportløsningen på Brøset vil føre til en betydelig økning i utslippene fra prosjektet. Masseforflyttingen og betongkonstruksjonene som dette innebærer, gir store utslipp og bør reduseres til et minimum i klimavennlig områdeutvikling. Et underjordisk nett av kjellere og tuneller vil også gjøre det vanskelig å skape gode naturkvaliteter og biologisk mangfold. Det vil for eksempel bli vanskelig å plante trær eller etablere vannveier på toppen av tunellene. Å legge til rette for at beboerne kan ankomme direkte til egen leilighet via parkeringskjellere vil også kunne ha negative effekter på det sosiale livet i nabolaget siden muligheten for tilfeldige møter blir redusert.

Trondheims målsetting om bærekraftig byutvikling slår fast at den forventede befolkningsveksten ikke skal gi økt biltrafikk. Med beliggenheten rett ved hovedveinettet vil den planlagte nærheten mellom bolig og bilparkering på Brøset gjøre det vanskelig å oppnå en slik ønsket utvikling. Vi oppfordrer på det sterkeste utbyggerne og politikere i Trondheim til å lytte på til Statsforvalteren, et samstemt forskningsmiljø på NTNU og sin egen administrasjon. De peker alle på at den gjeldende transportløsningen på Brøset bryter klart med intensjonen om en klimavennlig og fremtidsrettet bydel.

Se Adresseavisens byutviklingsdebatt fra 15. september: Blir Nyhavna en bydel bare for de rike?

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!