En del kronikker og leserinnlegg her i avisa i høst har handlet om Ladehalvøya, nord for Lade allé. Naturen, rekreasjonsmulighetene, dyrelivet, den spesielle strøkskarakteren og mer til gjør at ytre Ladehalvøya fremheves som en unik og bevaringsverdig del av Trondheim. Den galopperende utbyggingen på Lade har så langt begrenset seg til områdene sør for alléen.

Tor Langbach Foto: Terje Visnes

Takket være våre altruistiske eiendomsutviklere og utbyggere har vi fått en rekke blokker på fire etasjer, unntatt i området Ladebekken hvor etasjene er mange flere, som kan gi boligsøkende tak over hodet, og det er vel og bra. Nå prøver de seg på å bygge boligblokker i en eplehage nederst i Fagerheim allé, ned mot Ringvebukta, men dette vil være så vidt groteskt i forhold til den eksisterende bebyggelsen at det ikke er mulig å tro at kommunen sier ja til dette.

I Adressa sist lørdag kunne vi lese at kommunen planlegger en omfattende utbygging på Østmarka. Her skal det bygges helse- og velferdssenter, omsorgsboliger, rus- og psykiatriboliger, barnehage og 64 vanlige boliger, det siste for å få «en variasjon av beboere og brukere» i området. Nå er jo dette prisverdige formål, det er ikke det, men dette gigantprosjektet «tar hull» på bruken av ytre Ladehalvøya. Det neste blir vel 50 boligblokker på jordene til Østmarka?

På det området som nå ønskes bebygget, står det en rekke hus, tidligere tjenesteleiligheter. I samsvar med den veletablerte politikken for offentlig eiendomsforvaltning har disse husene nå stått tomme i mange år. Det vil selvsagt koste mye å få dem opp til dagens standard. Men husene har tak og vinduene er vernet med plater, så det er grunn til å tro at de stadig er brukbare til å bo i, uten at det koster skjorta å sette dem i akseptabel stand.

Før helga redegjorde statsministeren og arbeids- og inkluderingsministeren for hvordan flyktningsituasjonen ser til å bli i 2023. Som kjent pågår det en krig i Ukraina som blir verre og verre, og de nyeste anslagene sier at det vil komme 40 000 ukrainere til Norge neste år. Disse menneskene skal bosettes, og i hovedsak snakker vi om mødre med barn. Dette er folk som kommer fra bombede byer som ligger i ruiner.

Trondheim må ta sin andel av disse bosettingene. «Vi må vise fleksibilitet og improvisere for å få det til», sa statsministeren. Trondheim kommune kan, ved å treffe en beslutning og ta raske grep, stille til rådighet for flytningene de personalboligene de nå tydeligvis ønsker å rive. For all del; kommunen har sikkert behov for arealer for offentlig tjenesteyting. Men her haster det. Eierskapsenheten i kommunen klarer nok å få bygningsmassen i beboelig stand i tide til at de kan tas i bruk av flyktninger vinteren/våren 2023.

Hører dere, politikere?

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe