Det er viktig at regjeringens leselyststrategi blir mer enn fagre ord.
Norske elever leser både mindre og kortere enn før. Hver femte 15-åring leser på et så lavt nivå at det vil skape problemer i framtidig skole- og arbeidsliv. Det ville blitt ramaskrik om ferdighetene i matematikk viste tilsvarende utvikling. Vi er nødt til å ta lesing på alvor.
Regjeringen vil øke leselysten blant unge
Derfor er det bra at regjeringen nå varsler utformingen av en ny leselyststrategi for barn og unge. Gode leseferdigheter er helt sentralt for deltakelse i samfunnet. Dette handler ikke bare om å bli kjent med vår felles kulturarv, men også å utvikle evnen til å konsentrere seg, trene hukommelsen og vurdere innhold.
Pisa-undersøkelsen blant nær 6000 norske elever i 2018 hadde dessverre flere nedslående funn. Den lengste teksten 43 prosent av 15-åringene hadde lest i norskfaget det siste året, var på under ti sider. Norske elever fordyper seg sjeldnere i lange tekster sammenlignet med elever i nabolandene. De aller fleste klarer ikke å vurdere ulike teksters troverdighet.
Har unge mistet evnen til å lese?
Få leser også på fritida. Hele 68 prosent av guttene og 48 prosent av jentene leser bare hvis de må. Årsakene er sammensatte, der familieforhold også spiller inn. Samtidig øker lesing på skjerm. Smarttelefoner og sosiale medier har kanskje ført til liten tålmodighet med lange tekster, noe en reportasje i Ukeadressa indikerte denne helga.
Heldigvis finnes det lyspunkter. Før påske ble den britiske forfatteren Jack Meggitt-Phillips tatt imot som en popstjerne på Charlottenlund barneskole. Alle i sjetteklasse har lest den første boka i serien «Beistet og Bettina» på både norsk og engelsk. – Den inneholdt mye humor, men var også alvorlig, så jeg fikk lyst til å lese mer og mer, sa 11 år gamle Ingrid Oust til Adresseavisen.
Elevene fikk kjendisbesøk: – Du vet at han der er en stor kjendis fra England?
Intensjonen bak regjeringens leselyststrategi er god, men det er viktig at dette blir mer enn fagre ord. Innspill fra skolesektoren, biblioteker, bokbransjen og forskere vil forhåpentligvis gi et godt grunnlag for å utforme konkrete tiltak. Resultatet bør bli at flere elever leser mer og lengre i årene som kommer.