Fallet i antall utenlandsstudenter er dramatisk. Ap og Sp må lytte til advarslene fra NTNU og ordføreren i Trondheim.

Regjeringen innførte fra i høst studieavgift for studenter som kommer fra land utenfor EØS og Sveits. Det har ført til en kraftig reduksjon i antallet internasjonale studenter, blant annet på NTNU. Der var det 232 masterstudenter fra land utenfor Europa i fjor. I år er tallet 49.

Studenter fra land utenfor EØS må betale dyrt for å studere på NTNU. Prisen varierer fra cirka 130 000 til nærmere 500 000 kroner for et studieår. Studenter fra fattige land kan vanligvis ikke betale så mye. Vi har tidligere beklaget at Norge på denne måten skyver internasjonale studenter fra seg.

Studieavgift er riktignok vanlig i land vi pleier å sammenlikne oss med, men lille Norge trenger impulser fra hele verden. Vi bør legge til rette for at studenter fra mange land kan studere her.

Internasjonale studenter er en berikelse for studentmiljøet. De har andre perspektiv og bidrar til at for eksempel NTNU kan forske og undervise ut fra det som er mottoet deres: «Kunnskap for en bedre verden». De internasjonale studentene er også en berikelse for Trondheim og for næringslivet. Selv om mange reiser hjem etter studiene, er det flere som blir igjen og gjør viktige jobber.

Som ordfører Kent Ranum (H) sier til Adresseavisen: Vi går glipp av mye kunnskap. Han er også opptatt av at studenter fra andre land kan ta med seg kunnskap hjem. Når antallet internasjonale studenter går kraftig ned, er det et tap både for Norge og for landene de kommer fra.

Høyre stemte for studieavgiften i Stortinget. Vi håper partiet lytter når Ranum ber dem skifte holdning. Når vi ser hvordan avgiften fungerer i praksis, er det tydelig at den får negative konsekvenser. Stipendordningen som skulle veie opp for at studenter fra fattige land blir rammet, er ikke tilstrekkelig slik den er utformet nå. Inntekten fra studenter som betaler studieavgift, ser også ut til å bli atskillig lavere enn budsjettert. Regjeringen bør se på ordningen med nye øyne.