Adresseavisen har den siste tiden satt et viktig søkelys på systematisk utnytting av utenlandske arbeidstakere.

Dessverre er ikke historiene Adressas grundige gravejobb har avdekket unike. I sine tilsyn mot useriøse og kriminelle arbeidsgivere møter våre inspektører mennesker som utnyttes, eksempelvis ved at de ikke får den lønna de har krav på, at de settes til risikofylt arbeid uten tilstrekkelig sikring, at de jobber for lange dager eller at de bor eller jobber under uverdige forhold. Disse arbeidstakerne er som oftest utenlandske, og ikke bare polske. Vi ser altså ofte det samme skillet som Ewa Sapieżyńska beskriver i sin kronikk i Adresseavisen 6. juni.

Norsk arbeidsliv trenger utenlandske arbeidstakere, og ingen skal kunne berike seg på å utnytte dem. Når media viser hva som skjer og hvordan enkelte arbeidsgivere forsøker å omgå regelverket og greier å unngå sanksjoner, bidrar media til å rette søkelyset mot både hva enkelte arbeidstakere opplever og utfordringene med å skaffe nok dokumentasjon eller bevis til å kunne reagere strengt nok.

Arbeidstilsynet er på mange arbeidsplasser avhengig av at arbeidstakerne selv, eller noen de kontakter, varsler oss for at vi skal vite hva de utsettes for. Og jo mer dokumentasjon de kan gi oss, desto bedre grunnlag har vi for å følge opp saken. Derfor vil vi gjerne ha enda flere tips.

Ewa Sapieżyńska skriver i sin kronikk at Arbeidstilsynet har fjernet en tipsløsning der man kunne tipse om kritikkverdige forhold på polsk, fordi vi fikk for mange henvendelser. Dette er en misforståelse. Arbeidstilsynet har aldri hatt en egen tipsløsning på polsk. I vår tipsløsning kan man skrive inn tips på det språket man ønsker. Alle tips blir vurdert, uavhengig av språk.

Det vi imidlertid opprettet tidligere i år, var et skjema hvor de som hadde behov for veiledning om rettigheter og plikter i norsk arbeidsliv kunne stille spørsmål og få svar på eget språk. Dette skjemaet var oversatt til polsk, russisk, litauisk, rumensk og engelsk. Vi fikk svært mange spørsmål, spesielt fra polske arbeidstakere. Så mange at vi ikke klarte å svare ut før det var gått mange uker. Dette var ikke en god løsning for polske arbeidstagere, men det sier noe om både omfang og behov for veiledning der ute.

Vi besluttet derfor å ta ned dette skjemaet og konsentrere oss om å få på plass en bedre løsning med flere folk som kan veilede på polsk innen rimelig tid. Vårt mål er at dette veiledningsskjemaet er på plass over sommeren.

I mellomtiden oppfordrer vi arbeidstakere som ønsker veiledning på polsk til å enten ta kontakt med Servicesenter for utenlandske arbeidstakere (SUA) eller finne informasjon på polsk på arbeidstilsynet.no.

Og igjen – vi tar imot tips på alle språk! Det er viktig for oss å høre også fra utenlandske arbeidstakere.