Ewa Sapieżyńska Forfatter av boka «Jeg er ikke polakken din»

Adresseavisen i Trondheim har gjort en svært viktig og grundig jobb med å avdekke systematisk utnytting av polske arbeidere i bedriften til en av byens aller rikeste menn.

Publisert: Oppdatert:
Du leser nå en kronikk. Den uttrykker innsenderens mening.

– Norge er et fint og rolig land, sier Krzysztof i boka mi «Jeg er ikke polakken din».

– Men det er ikke alltid så gøy å jobbe her. I det norske arbeidslivet deles folk i tre kategorier, sier Krzysztof. Kategori A er etniske nordmenn. Kategori B er fastboende etniske minoriteter. Så er det oss, kategori C – de polske arbeiderne.

Krzysztof deler navn med en polsk arbeider Adresseavisen snakket med i sin store gravejournalistiske sak. Også historiene deres likner.

Krzysztof i boka mi bygger dyre leiligheter til rike folk et sted litt utenfor Oslo. Jeg hørte på stemmen til Krzysztof under intervjuet hvor sliten han var, før han sa at han var det. Han gjentok det flere ganger. Det er hans slitne mantra.

Han er sliten av å jobbe 60 timer per uke. Og av å bare få betalt for 50 av dem. Sliten av å ikke en gang få betalt minstelønn, for ikke å nevne den lønna fagbrevet hans gir ham krav på.

Men enda mer er Krzysztof sliten av den norske arbeidslederen som skriker på dem han mener «jobber for sakte», eller hvis maskinene skrus av to minutter på åtte om kvelden når en lang arbeidsdagen er omme.

– To minutter for tidlig! raser arbeidslederen da.

De siste to ukene har Adresseavisen i Trondheim trykket mange sånne historier. Historier fortalt av de polske arbeiderne som har bygget formuen til Trondheims tredje rikeste mann, Francis Hay.

Adresseavisens undersøkende journalistikk viser at de polske bygningsarbeiderne var ansatt som «vaktmestere», at arbeidsoppgavene deres ble beskrevet som veldig enkle i papirene, noe som åpnet veien til underbetaling.

De jobbet stadig overtid. «Polske arbeidstimer», som det ofte heter i bransjen.

På papiret bodde de i fine leiligheter, mens leilighetseiere ikke ante noe om det, som Adresseavisen beviser. Det var falske adresser som arbeidsgiveren fylte inn i dokumentene, mens arbeiderene ble plassert i trange rom som var uegnet som boliger.

Ikke bare det, arbeiderene måtte stadig flytte for å unngå å bli funnet av myndighetene. Det er det mange intervjuet av Adressa som beskriver som utmattende.

De polske «vaktmestrene» jobbet uten lønnsslipper og dermed uten å vite om det de hadde fått utbetalt stemte. Men derimot hadde de mange timelister siden disse måtte de føre dobbelt, de ene for myndighetene de andre for internt bruk.

Krzysztof jeg snakker med i boka mi er også sliten av at arbeidslederen truer ham på grunn av klagen til fagforeninga. Arbeidslederen har også truet de andre polske arbeiderne som vurderer å følge i Krzysztofs spor og fagorganisere seg. Flere polske kolleger er blitt skremt og har bedt Krzysztof om å gi seg og slutte å kreve riktig betaling.

Dette er Norge anno 2023. Historiene utspiller seg fortsatt. Og det hadde ikke vært mulig uten stereotypiene som ligger i grunn. Disse arbeiderne er jo «bare polakker».

Adresseavisen belyser hvordan en arbeidsgiver, Hay i dette tilfellet, tillot seg å se ned på polske arbeidere og behandle dem uverdig. For hva er det som sliter på Hay? «Polakkene». Han er så trøtt av dem, skriver han i en epost sitert i avisa, at han «ikke vet hvor lenge vi skal orke å holde på med dem».

Ordet «polakk» rommer på norsk i dag langt mer enn å bare være fra Polen. «Polakker» kan være en betegnelse for alle østeuropeiske arbeidsinnvandrere, utenlandske arbeidere som tar underbetalte jobber.

Jeg hører iblant folk uttale «polakk» på en nedsettende måte, sterkt og hardt.

– Martin har funnet seg en polakksommerjobb, humrer en gutt på trikken, og kameratene bryter ut i latter.

Også i medier og i det offentlige ordskiftet er ordet ofte negativt ladet, brukt i betydning «underklasse», «utnyttet», «underbetalt», «mindreverdig», «uønsket».

«Polakk» er også blant de mest brukte skjellsordene i norsk skole. «Homo» og «hore» står øverst i oversikten som er basert på svarene fra 50 norske ungdomsskoler og videregående skoler, og som NTB plukket opp i 2019. «Polakk» figurerer litt lengre ned, i selskap med «jøde», «neger», «pakkis» og «potet».

Krzysztof i boka mi vil ikke gi seg.

– Timelønna di bør ikke avhenge av hvor du kommer fra. Om jeg gir meg nå, er det ingenting som endrer seg, sier han.

For det er på tide at ting endrer seg. Det på tide det tas tak så vi får et ansvarlig arbeidsliv.

Hay ble jo siktet for forholdene, men saken ble henlagt - noe Arbeidstilsynet reagerer på.

Jeg håper den oppmerksomheta denne saken nå har fått gjør at den vil gjenopptas. Og siden skorter det ikke på andre saker å tak i. Nesten fire av ti polakker bosatt i Norge med jobb innenfor bygg og anlegg mener de tjener mindre enn norske kolleger i samme jobb, ifølge FAFO. Arbeidstilsynet åpnet tidligere i år et nettskjema på polsk der man kunne tipse om kritikkverdige arbeidsmiljøforhold. Skjemaet ble fjernet kort tid etter. Den offisielle grunnen? For mange henvendelser.

Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!

Politikerne har sine valgkampsaker – men hva er din? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no.