I dag er verdensdagen for psykisk helse, og i den forbindelse ønsker jeg å være åpen om min egen situasjon. Jeg har vært sykmeldt siden mars, og det har vært ei tøff tid. Det er ikke alltid enkelt å dele, men det viktigste vi kan gjøre når det kommer til psykisk helse er å være åpen om det.
For 12 år siden fikk jeg godkjent yrkesskade, PTSD, etter terrorangrepet 22. juli 2011. Jeg har også nedsatt medisinsk invaliditetsgrad på 30 prosent som gjør at livet innimellom er ganske utfordrende. Det er vanskelig å innrømme for meg selv og til omverden at jeg fortsatt sliter med dette. Jeg har lært at veien til å bli bedre ikke alltid er lineær, så jeg gir ikke opp håpet.
Jeg er utrolig takknemlig for å ha en forståelsesfull arbeidsgiver som har støttet meg gjennom denne prosessen. Jeg har fått hjelp på Smertesenteret ved St.Olavs, til samme flinke behandler som etter 22. juli. Jeg har troen på at jeg kommer meg tilbake i full jobb, men det er en utfordring å håndtere en usynlig sykdom.
Samtalens terapi
Angst har også blitt en del av hverdagen, og mitt siste angstanfall varte i fem timer. Behandleren min på St. Olavs sier at kroppen og hjernen har løpt et maraton og må restituere. Det er utmattende å være redd uten å vite hva man er redd for. Det er en påminnelse om at psykisk helse er like viktig som fysisk helse.
Å være sykmeldt kan føre med seg mye skam, men det er viktig å huske at det ikke er noe å skamme seg over. Jeg vet hvor tøft det kan være å føle seg begrenset, å unngå situasjoner som kan virke som om man er frisk.
Ingri (41) angrer ikke på at hun ble utbrent
For øyeblikket jobber jeg med å ta tilbake livet mitt. Det betyr at jeg går turer, reiser, holder foredrag, og gjør hyggelige ting for meg selv. For å komme tilbake fra utbrenthet må man prioritere sin egen helse. For øyeblikket klarer jeg ikke både å jobbe og å leve, så jeg velger å prioritere å komme tilbake til livet mitt først.
Jeg håper verdensdagen for psykisk helse kan hjelpe oss alle med å være mer åpne om våre egne utfordringer og støtte hverandre. La oss vise forståelse og empati, både for de som sliter med psykiske problemer og for de som støtter opp. La oss oppmuntre arbeidsgivere til å legge til rette for bedring og vise forståelse. Jeg ønsker også å takke alle de rundt meg som hjelper og støtter. Og til de som fortsatt sender meldinger og tar kontakt, selv om jeg ikke har svart siden i fjor.. Det betyr veldig mye.
Sammen kan vi bidra til å fjerne stigmaet rundt psykisk helse, og sammen kan vi styrke hverandre på veien mot mer åpenhet og forståelse.
Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!
Panelsamtale 24. oktober: Hvordan påvirker sosiale medier unges psykiske helse? Og blir man lykkeligere uten skjerm?