Senterpartiet har lovet bøndene forutsigbarhet. Det får de ikke, etter at Sp denne uka spente ben på seg selv.

Det slappe politiske håndverket gjør det vanskelig å se hvordan Sp og regjeringen skal gjenvinne tillit, både fra bøndene og fra opposisjonen på Stortinget.

I Hurdalsplattformen lover regjeringen å «leggje fram ein forpliktande og tidfesta plan for å tette inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet». For å starte den jobben, må en først finne ut hvordan bøndenes inntekt skal beregnes. Det er lettere sagt enn gjort.

Regjeringen sikret i forrige uke flertall for en ny landbrukspolitikk gjennom en avtale med Høyre og Venstre. Bøndene, SV, KrF, MDG og Rødt mente avtalen la feil tall til grunn.

Etter store demonstrasjoner løp regjeringen vekk fra sin egen avtale og endret timetallet for årsverk. Dermed smuldret flertallet vekk. Torsdag ble landbruksminister Geir Pollestads (Sp) forslag om å tette inntektsgapet for bøndene innen 2027 nedstemt i Stortinget.

Regjeringens plan for hvordan bøndene skal tjene like mye som andre grupper, fikk kraftig motbør i Stortinget. Flere partier snakket om dårlig håndtering og uredelighet. Uenigheten handlet blant annet om hvordan man skal beregne bøndenes inntekt. Det er heller ikke lett, siden det er enorm forskjell på bønder omkring i landet. Hvor mange arbeidstimer skal man for eksempel gå ut fra at et vanlig årsverk inneholder?

Pollestad sier han uansett skal legge regjeringens plan til grunn for jordbruksoppgjøret i år. Men hva som skjer på lang sikt, er fortsatt i det blå. Et viktig krav fra bøndene har vært større forutsigbarhet, slik at de kan ha mer trygghet knyttet til egen inntekt uavhengig av resultatet av den årlige jordbruksforhandlingen.

Et viktig mål har vært å spikre noen prinsipper som sto seg, uansett hvem som satt i regjering. Nettopp dette var også et viktig argument for Pollestad da han argumenterte for den opprinnelige avtalen med Høyre og Venstre.

Den forutsigbarheten får ikke bøndene nå. Det må Senterpartiet ta skylda for.