Tirsdag 19. mars arrangerte Litteraturhuset et møte med tittelen: Er maskuliniteten i krise?
Svaret er: Ja.
Det er kritisk at gutter mistrives og faller ut av skole, blir ensomme, har hudsult, blir single og barnløse, blir voldsutøvere og kriminelle, voldtar, dreper og begår sjølmord.
Problemet er at det er feil menn som tar tak i problemene. Andrew Tate, incelbevegelsen og desslike gir fortvilte unge gutter og menn «svarene». Og de gir alarmerende feil svar.
Det er ikke synd på deg, unge mann
Jeg har levd et langt liv og har møtt utallige menn. De aller fleste har vært helt adekvate, noen til å med så flotte at samværet har vært en fryd. Jeg har aldri forstått hvorfor de ikke har gått ut i offentligheten og reagert på menns negative maskulinitet. Hvorfor har de ikke sagt:
«Jeg er mann, og jeg tar avstand fra den volden mine medbrødre utøver. Det er opplagt at patriarkatet ødelegger livene både for kvinner og menn. Det bør bekjempes.»
På 70-tallet starta en del av oss den nye kvinnebevegelsen. Vi samla oss og delte våre erfaringer. Vi så at undertrykkinga var strukturell, og vi kjempa for endring. Mitt første avisinnlegg skrev jeg etter at jeg ble rasende over en annonse for «Oppblåsbare Barbara». Der sto det: «Hun har alle kvinnens egenskaper». Jeg protesterte, og påberopte meg noen flere egenskaper.
Vi nyfeministene la vår kjønnsrolle under lupen. Vi mislikte det vi så. Vi samla oss og begynte arbeidet for å kvitte oss med begrensningene og utvide vårt rollerepertoar. Kvinnebevegelsen var den frigjøringsbevegelsen som satte kraftigst spor etter seg.
Er ikke tiden inne, for ikke si overmoden, for at menn gjør det samme? Det må jo være ille å være vitne til all galskap som ens eget kjønn utøver.
Liggestillinga er foreløpig 1–1
Min ønskedrøm er at vanlige menn setter seg sammen og bruker sitt taleorgan til å snakke om hva det å være mann innebærer. Hva vil det si å være mann i 2024? Hvordan er det å være meg? Hva trengs av endring? Hvilke modeller vil vi være for våre sønner?
Bevisstgjøringsgruppene på 70-tallet var skjellsettende for mange av oss kvinner. Hva om vi kunne få en mannsbevegelse lokalt, nasjonalt og globalt? Verden skriker etter menn som er annerledes enn Netanyahu, Putin og Trump. De representerer galskap satt i system.
Hører dere menn?
Vi vil ha dere som er omsorgsfulle, kloke, varme, aktive, snille, kjærlige, sårbare og virile på banen! Begynn med dine nærmeste kompiser. Sett dere sammen. Snakk om livet, nærhet, utfordringer og følelser. Se på hvordan maskuliniteten framstilles i sosiale medier, hva den gjør med deg og den oppvoksende slekt.
Etter å ha kjent styrken i dette mannefellesskapet, kan dere gå ut på gater og streder og vise hva dere legger i det å være en mann. Dere kan bli særdeles gode modeller for famlende guttesjeler som sårt trenger et alternativ til Andrew Tate.
Vi synes menn som navigerer etter verdier som fellesskap og solidaritet er mest attraktive.
Kom på banen! Ikke la feil menn legge premissene for hva en mann skal være.
Jeg lover dere at dere vil få draget på damene. Vi vil ha menn som vi kan snakke med, gråte og le med. Og ligge med. Ingenting er så sexy som en mann som både har kontakt med sine feminine og maskuline egenskaper. Han får vi til og med lyst til å leve med.
Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!