Kommuneadministrasjonen har nå lagt frem et overslag over kostnadene for gratis skolemat. Kostnadene anslås til 135 millioner kroner per år. Hva er gevinsten? Kommunedirektøren hevder i likhet med SV, at gratis skolemat vil redusere utenforskap, føre til roligere barn, sunnere kosthold og bedre læring. Men er dette riktig? Hva er kunnskapsgrunnlaget for en slik påstand?
I en oversiktsartikkel i barnelegetidsskriftet, JAMA Pediatrics, oppsummerte man i sommer kunnskapen rundt mulige effekter av gratis skolemat. Studien omfattet 25 amerikanske studier og 20 fra Europa (Danmark, Norge, Nederland og England), samt en fra New Zealand, publisert i perioden 2000–2020. Her studerte man effektene av gratis skolemat på kroppsmasseindeks (KMI/BMI), deltakelse (i skolemåltider), skolefravær og skoleprestasjoner. Resultatene tydet på at gratis skolemat hadde positiv effekt på alle disse målene i USA, selv om det var noe sprikende for skoleprestasjoner.
Prislappen for gratis skolemat til elevene i Trondheim er klar
Gi oss en lykkeligere hverdag og en bedre skolegang
I motsetning til resultatene i USA, viste studiene i Europa og New Zealand at det først og fremst var kostholdet som ble sunnere (hvilket jo må forventes), mens fravær og akademiske prestasjoner ikke ble påvirket. I én av studiene gikk KI (BMI) ned, mens den i en norsk studie økte, uten at dette behøver å være negativt.
Oppsummert tyder altså dette på at i USA, hvor ulikhetene i samfunnet er langt større enn i Europa, har gratis skolemat viktige effekter på deltakelse, fravær og skoleprestasjoner, mens det i Europa generelt og i Norge spesielt, ikke kan måles noen effekt på skoleprestasjoner og fravær. På denne bakgrunn mener jeg det ikke kan være riktig at Trondheim kommune skal bruke 135 millioner kroner årlig på gratis skolemat.
En viktig motivasjon for Berger og SV er helt sikkert tanken om at gratis skolemat skal bidra til å utjevne forskjeller og utenforskap. Det er jo et faktisk problem at ulikhetene i Norge øker og at flere familier havner like over- eller under fattigdomsgrensen. Barna i disse familiene får ikke være med på kulturtilbud (skolepenger økes), idrett (økte eller høye avgifter) eller andre fritidstilbud. Dermed risikerer vi at mange havner på gata eller lager bråk på kjøpesentre.
Jeg har det siste året hatt gleden av å være sammen med mitt barnebarn på flere teaterforestillinger i Olavshallens lille sal. Billettene både for barnebarnet og for pensjonisten var 350 kroner – til sammen 700 kroner. Slik luksus kan garantert ikke de som lever på eller under fattigdomsgrensen koste på seg. Men de som har råd til å gå på teaterforestillinger, har sikkert også råd til skolemat.
I stedet for gratis skolemat, foreslår jeg at Berger og andre politikere vurderer hvilke andre tiltak som kan bidra til bedre inkludering av alle barn i fritidsaktiviteter, enn det som i dag er mulig. Dette gjelder spesielt barn i familier som lever på eller under fattigdomsgrensen.
Hva mener du om gratis skolemat? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no.