De mest bevisste valgene vi tar, er ikke nødvendigvis dem som påvirker livet vårt aller mest.

Se for deg at du har leid ut huset, pakket ned livet ditt og fått permisjon fra jobb. Det neste året skal du realisere et gammelt mål om å jobbe med internasjonalt utviklingsarbeid. To uker før du skal flytte, stenger Norge og resten av verden ned.

Isteden for å jobbe med utdanning i Myanmar ender du opp på hjemmekontor, sammen med fremmede i ditt eget hus – studentene som skulle leie det mens du var i utlandet. Det var utvilsomt ikke en del av planen.

For de aller fleste er det mye i livet som ikke blir slik som vi hadde tenkt. Uforutsett sykdom, nye muligheter og kriser har på hver sin måte kraft til å rive oss ut av komfortsonen.

Kjønnspoengdebatten som preget opptakten til studiestart, viser også hvor urettferdig det oppleves når studiedrømmer blir knust. Men uavhengig av kjønnspoengene er det likevel mange som ikke starter på drømmestudiet eller førstevalget sitt denne høsten. Det er også mange som ikke kommer til å fullføre det de begynner på.

Som ung kan det være sårt. Det å justere kursen eller ambisjonsnivået kan i mange sammenhenger oppleves som et nederlag. Redselen for å ikke leve opp til forventningene vi selv har skapt, eller frykten for å fremstå som en som ikke gjennomfører, er reell for mange. Men om målene vi jobber etter og hvordan vi evaluerer dem, får en for rigid plass i livene våre, kan vi gå glipp av verdifulle spor som oppstår på veien.

For når jeg ser tilbake på hva som har påvirket livet mitt aller mest, er det forunderlig å se hvor mye tilfeldighetene har fått dominere. Selv om jeg har tatt mange veloverveide valg, satt meg mål og vært opptatt av å nå dem, er det også ting utenfor min kontroll som har hatt stor innvirkning på livet mitt.

Som 16-åring åpnet kyssesyken dører jeg ellers aldri ville passert. Da håndballsko og Nidarøhallen ufrivillig ble byttet ut med elevrådsarbeid, fikk en helt annen side av meg mulighet til å blomstre. Et halvt liv senere fremstår konsekvensene av sykdomsnederlaget som tenåring, som kilden til de største mulighetene og opplevelsene i arbeidslivet.

Det var også ting utenfor min kontroll som førte til at jobben med utvikling av e-læring for unge i Myanmar aldri ble noe av, og at en av studentene i det ufrivillige kollektivet førte til et nytt og verdifullt vennskap. Siden jeg heller aldri har hatt et mål om å jobbe for meg selv, velger jeg å gi pandemien litt av æren for at jeg i dag er selvstendig næringsdrivende.

I gevinsten fra tilfeldighetene ligger det også en tankevekker. Dersom alle målene jeg har satt meg hittil i livet, ble vurdert på samme måte som arbeidslivet definerer mål og setter KPI’er, ville måloppnåelsen min vært langt under fem prosent. Når vurderingen ikke tar med gevinsten som ligger i prosessen, kan fort oppsummeringen av livet bli en dyster lesing.

For selv om jeg liker å tro at vi alle er sjef i eget liv, der trivsel og mestring i hverdagen er et resultat av valgene vi tar, ligger det en betydningsfull kraft i det vi ikke kan kontrollere. Når planene, drømmene og relasjonene våre blir satt på prøve, gir prosessen en mulighet til å avsløre alt det andre som bor i oss.

Det vi ikke kan kontrollere gir oss en mulighet til å bli bedre kjent med å oss selv, og utvikle oss mer helhetlig som mennesker.

Både når tilfeldighetene gir, og når tilfeldighetene tar, får vi en mulighet til å åpne opp og prøve nye ting. Vi får hjelp til å komme oss ut fra komfortsonen. Vi får også en kraft til å bygge nye opplevelser, styrke og karakter. Selv om det verken var et mål eller en del av planen, kan likevel gevinsten og læringen være stor.

For når veien blir målet, har det ikke så mye å si om vinden blåser en annen vei. Det er uansett opp til oss selv å se verdien i det som kommer.

Les flere tekster av Hanne Marstrand her!

Bli med på Adressas valgfest på Nordre: Lørdag 26. August kl. 12!

Gikk du glipp av årets Adressa-samtaler på Olavsfest? Sjekk her!