Hvordan er vi kommet hit? At politisk nivå tror høyhus er løsningen for å sikre høy tetthet?
Jeg mener høyhusdebatten er en viktig diskusjon om verdier: Hva slags by vil vi ha?
Vi er enige om at byen må planlegges på fotgjengerens og syklistens premisser, i et bærekraftig perspektiv både sosialt og miljømessig. Det er vesentlig hvordan de offentlige byrommene formes. Det må være trygt og attraktivt der vi skal gå og oppholde oss. Byen må være gangevennlig.
Høyhus skaper både dårlig sosial kontakt med bakken og lite attraktive arealer på grunn av kastevinder og skygge.
Toppkandidatene: Slik vil vi utvikle Trondheim
Det finnes overveldende dokumentasjon på at hus over 5–6 etasjer egner seg dårlig som bolig for småbarnsfamilier. Kontakten mellom barn som leker ute, og foreldre som er inne, er svært vanskelig i høyhus. Barna leker mindre ute og mindre med andre barn, noe som har uheldige konsekvenser sosialt og helsemessig. Barnas behov for kort vei til lekeplass og kontakt med natur og grønt er bortimot umulig å løse. Høyhus isolerer mennesker fra sine omgivelser og fra hverandre. Dette gjør dem dårlig egnet å bo i for svært mange.
Er en by som ikke er planlagt for barn, bærekraftig?
Trondheim kommune har vedtatt et samarbeid med staten om områdesatsinger på Tempe og Sorgenfri, på bakgrunn av opphopning av levekårsutfordringer. Her er det utfordringer med trangboddhet, og barnefamilier flytter. Bydelen har lav bostabilitet. De som bor her, opplever høyhus som belastende. De kaster skygge og vanskeliggjør den gode kontakten med naboer. Nesten alle politikerne i denne undersøkelsen peker på nettopp dette området som høyaktuelt for høyhus.
Kva skjer med Møllenberg?
Et mål i områdesatsingene er å øke innbyggernes livskvalitet og opplevd trygghet. Det kan vi gjøre gjennom å ta innbyggerne på alvor, bygge opp demokratiet og styrke hvert enkelt individ i deres kapasitet, i tråd med kommuneplanens samfunnsdel. For å nå målene i samfunnsdelen om en mangfoldig by med et sterkt fellesskap, hvor vi skal få innbyggerne med på laget, må vi også både lytte til dem, og ikke minst til kunnskap vi har om hva som sikrer gode nabolag, inkludering, helse og tilhørighet.
I byutviklingen må vi etterstrebe det gode livet mellom husene, arealer for aktivitet og møteplasser, steder hvor naboer blir kjent med hverandre. Dette motvirker utenforskap og ensomhet, vil sikre positiv sosial kontroll og hindre kriminalitet.
Jeg må innrømme at kaffen lørdag morgen både smakte surt og satte seg i halsen.
Innlegget ble først publisert på Tonje Bostads Facebook-side.
Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!
Lokalpolitikere erstatter grønne lunger med plastrør i bakken