Det er bra og viktig med et bredt pensjonsforlik på Stortinget denne uka. Det er likevel en stor utfordring som gjenstår om pensjonssystemet skal fungere for flest mulig.
Vi lever lenger og blir færre unge. Derfor er det bra at nesten samtlige partier på Stortinget er enige om et pensjonsforlik. Vi må jobbe lenger, men alternativet til mindre justeringer nå, er at mer dramatiske endringer tvinger seg fram senere.
Pensjonsforliket angår alle som er født etter 1964. De må stå lenger i arbeid. Reglene i det offentlige og private blir mer like. Forliket tar hensyn til «sliterne» og uføre som ikke kan stå lenger i arbeid. Den sosiale profilen vil likevel bli diskutert. De som vil og kan jobbe til de er 70 eller 72 kommer best ut. Fordi det skal lønne seg å arbeide lenge. Derfor er aldersgrensen for statsansatte økt til 72 år, som i privat sektor.
For ei kvinne født i 1972 vil normert pensjonsalder nå bli 68 år. Hun kan gå av når hun blir 63 (mot 62 i dag). Noe av det hun taper på å ta tidlig pensjon kompenseres med et såkalt slitertillegg på ca. 30 000 kroner. Fordi nordmenn i snitt lever lenger, justeres pensjonssystemet slik at pensjonsalderen øker med ett år for omtrent hvert tiende årskull framover.
Partiene på ytterkantene, Fremskrittspartiet og Rødt, er ikke med på forliket. Det er synd. Fremskrittspartiet ville ha mer til minstepensjonister og var skeptisk til å øke pensjonsalderen. Rødt var imot å øke pensjonsalderen. Selv om målet med pensjonsforliket er et bærekraftig pensjonssystem, er det ikke en sparereform. Utgiftene vil øke. Delvis fordi forliket fanger opp flere av signalene fra Pensjonsutvalget i fjor om å gi pensjonsreformen en bedre sosial profil.
Når folk flest oppfordres til å arbeide lenger, er det bra at plikten til å fratre tidlig for offentlig ansatte med særaldersgrenser ikke gjeninnføres. Det er også bra at beløpsgrensen for pensjonssparing med skattefradrag økes. Forliket gir mer forutsigbarhet for pensjon framover. Det er bra. Det er likevel en stor utfordring som gjenstår, særlig for partene i arbeidslivet: Å gjøre det overkommelig for flest mulig å stå i arbeid til framtidas normerte pensjonsalder.
Bra med ris bak speilet til sære pensjonister