I Ukadressa 7. februar fortelles den triste historien om Njål, som druknet mens han trente alene på å holde pusten i Pirbadet. Dette er en sak som berører oss i det organiserte fridykkermiljøet i Trondheim dypt, og vi vil uttrykke vår medfølelse med de pårørende for tapet av Njål.

I denne saken, og i oppfølgingen, har Adressas dekning hatt fokus på hvordan Pirbadet kunne respondert raskere med bedre overvåkning og kunstig intelligens. Helt uavhengig av den tragiske ulykken i Pirbadet ønsker vi i Trondheim fridykkerklubb å sette søkelyset på noe viktig. Det finnes nemlig trygge og mindre trygge måter å trene på å holde pusten, og mer overvåkning kan bare delvis erstatte kunnskapen om å gjøre det på en trygg måte.

På bildet holder en deltaker pusten under NM i fridykking. To sikkerhetsansvarlige står klare dersom noe uforutsett skulle skje. Foto: Andreas Asheim, Trondheim fridykkerklubb

Fridykking er dykking uten tank på ryggen, altså mens man holder pusten. Denne aktiviteten har i de siste årene økt i popularitet. Samtidig har mange også blitt fascinert av trening på teknikker for å holde pusten lenge, ikke nødvendigvis i forbindelse med dykking. En populær form for pustetrening er Wim Hof-metoden. Den inneholder en pusteøvelse som setter den naturlige pusterefleksen ut av spill og som derfor kan gi besvimelse uten forvarsel. Slike teknikker er ikke trygge i vann og har allerede blitt knyttet til flere titalls dødsfall internasjonalt. Dette er også gjenstand for en rettssak mot Wim Hof, som har vært uklar i sine uttalelser om pustetrening i vann. Vi mener det er viktig å påpeke at fridykking og trening på å holde pusten ikke er det samme, og at alle som holder pusten i vann trenger kunnskap om hvordan det gjøres på en sikker måte.

I Trondheim fridykkerklubb underviser vi om sikkerhet rundt det å holde pusten lenge i vann. Uønskede hendelser er sjeldne, men hvis de skjer må vi kunne reagere raskt. Vi trener alltid med noen som har kompetanse til å ivareta sikkerheten, slik at en utøver blir brakt til overflaten innen sekunder dersom en besvimelse skulle oppstå. Alle som trener på å holde pusten lenge i vann, bør ha noen som følger med og kan reagere umiddelbart. Mer overvåkning er ikke alene nok for å ivareta sikkerheten. Vi i Trondheim fridykkerklubb oppfordrer derfor til at ingen trener på å holde pusten i vann alene.

Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!