Høyre i Trondheim må finne sin drømmekandidat. Men først må de finne seg selv.
Det er et Høyre i form som fredag reiser til landsmøte på Gardermoen. Etter åtte ørkesløse rødgrønne år, er det de lokale høyrepolitikerne som sitter med direktelinje til statsministeren. De soler seg i glansen av to profilerte trønderske statsråder og har det godt med seg selv. Men savnet etter makt i Trondheim er stort, og de mangler en frontfigur som kan føre partiet tilbake til byens ordførerkontor.
Partiets tidligere ordførerkandidat Yngve Brox varslet nylig at han ikke er aktuell for gjenvalg. Slik foregrep han selv en åpen diskusjon i partiet. Alle med en viss fartstid i politikken, vet at konsekvensen av å tape valg er at det alltid blir debatt om førstekandidaten. Den blir ikke alltid like pen. Høyre har spart seg selv for det som kunne blitt en offentlig skittentøyvask og en opprivende strid. Det er et godt utgangspunkt. Om partiet ikke har altfor mange fargestifter å vise til, så har de i alle fall blanke ark.
Det har ikke vært bare lett å skille mellom spøk og alvor i arbeidet med kommunereformen.
Hvem skal overta etter Brox, er spørsmålet alle stiller seg. Det har lenge vært ropt på en Messias, en folkelig og populær kandidat som kan redde partiet og ta byen med storm. I Høyre er «Messias» som regel en ny «Marvin». Det eneste som er sikkert er at det ikke blir Marvin selv, eller noen av de andre partiveteranene, selv om tanken helt sikkert er besnærende. I virkeligheten er det sjelden slik at drømmekandidatene kommer rekende på ei fjøl. De må som regel bygges opp.
Dette er en viktig årsak til at Ingrid Skjøtskift og Berit Tiller i dag er heltidspolitikere på Rådhuset, to dyktige damer som skal gi Høyre en tydeligere profil i Trondheim. Det er altfor tidlig å si om noen av dem er egnet til å toppe laget som skal utfordre Arbeiderpartiet ved neste valg. Gode profiler bygges over tid. Som regel er det først når man får ordførerkjedet rundt halsen, at man virkelig får vist alle sine egenskaper. Det er både Marvin Wiseth og Rita Ottervik gode eksempler på. Flinke ordførere blir gjerne populære, og de blir ofte gjenvalgt.
Hvem er så Høyres drømmekandidat? Vedkommende må vekke både tillit og begeistring. Høyre har noen grunnleggende problemer som må løses. Det åpenbare er å få flere velgere, men det er ikke gjort ved et trylleslag. For det første må partiet bygge et troverdig politisk alternativ til det sittende regimet. Dernest må Høyre vinne venner. Det finnes ikke den høyrebølgen i verden som kan gi Høyre rent flertall. I dag er det kun Frp som ikke har byttet over til Arbeiderpartiets side i Trondheim. Partiet må bli bedre alliansebyggere over tid og lokke sentrumspartiene tilbake til borgerlig side.
Lanserer Linda Helleland som ordførerkandidat
Selv om det mangler åpenbare etterfølgere, mangler det ikke «gjedder i sivet». Rolf Jarle Brøske og Bengt Eidem er to fremadstormende politikere som stadig nevnes. Begge er store talent, men begge er også opptatt i andre jobber, som kommunikasjonsdirektører i henholdsvis Det Norske og Trønderenergi. For mange kandidater er timing viktig. Dersom Høyre var sikrere på valgseier, er det flere som vil melde seg på. Men i en situasjon der sjansen er stor for å gå på nok et nederlag, vil man kvie seg for å ende opp som «taperen i opposisjon». For dette handler ikke bare om innsats og egenskaper. Rikstrender slår sterkt inn og populære ordførere kan virke uslåelige. Selv den dyktigste politiker kan ende opp som «taper».
Derfor følges situasjonen i Arbeiderpartiet med argusøyne. Hvor lenge blir Rita Ottervik sittende? Hvem blir hennes etterfølger? Og slår det rødgrønngule samarbeidet sprekker? Høyre må finne seg selv. Men paradoksalt nok kan det som skjer i Arbeiderpartiet, bety vel så mye som prosessen innad i Høyre.
Hør Adresseavisens kommentatorer på Podkast