På bussen på vei til jobb tirsdag morgen leste jeg en artikkel i Adressa om høyt sykefravær i barnehager og mangel på vikarer. Det er flott med fokus på hverdagen vår, men mangler det ikke noe her? Alt Adressa sier i denne artikkelen, er at fraværet er høyt og vikarene er få.
Takk, det vet vi. Vi som jobber på avdelingen med tre ukjente vikarer fra hvert sitt respektive vikarbyrå. Tre nye fjes som voksne og barn må forholde seg til i dag, det er det sjuende nye fjeset denne uken. Vi som ikke kan fortelle foreldrene hva barnet deres har gjort i dag, fordi vi har vært én av to faste ansatte på jobb i dag, og har hatt alt fokus på å ha full oversikt og sikre at alle får grunnleggende behov dekket.
Takk, det vet vi. Vi som sitter i administrasjonen og prøver å hjelpe til med organisering for å sikre at barna i det minste møter ett kjent fjes denne dagen, om det så er et fjes lånt fra naboavdelingen. Vi som sender ut melding og oppfordrer foresatte til å hente tidlig, rett og slett fordi vi ikke tror at vi kan sikre barnas behov for trygghet denne dagen.
Takk, det vet vi. Vi som sitter med ansvaret for at de barna med behov for litt tettere oppfølging faktisk skal få det de har krav på, og som faktisk gir dem en viss grad av kontinuitet og utvikling. Både de timene de får støtte av en spesialpedagog, men også de timene de skal ivaretas av det ordinære tilbudet. Og det er bare de dagene vi får tak i vikarer. Som artikkelen sier – det er mangel på folk.
Øk bemanninga eller kutt åpningstida
Det artikkelen sier lite om, er grunnen til dette. De fleste barnehager opererer med egne vikarlister, og ofte har vi gode vikarer på listene. Vikarer som dessverre heller takker ja til å sitte i kassa på en butikk, eller bli kastet øl på av fulle folk på et utested. Ikke fordi de ikke ønsker å jobbe med barn, men fordi det betaler så mye, mye mer. Som student utgjør de ekstra 20 kronene i timen ganske mye.
Artikkelen sier lite om arbeidsbelastningen på de som står igjen, de som holder ut fordi de er det eneste kjente fjeset, og som deretter faller sammen når et av de andre fjesene endelig er tilbake. Eller om bemanningsnormen, som etter mitt skjønn er god, men som kun gjelder deler av dagen. Personal som ikke kan gå på do eller ta pause, uten å lure på hvordan det skal gå med de tre ukjente vikarene og barnegruppa som har så sårt behov for voksne som kjenner dem og deres behov og uttrykk.
Oppfordrer foreldre til å holde barna hjemme: – Det sitter langt inne
Eller om møter, som skal brukes til å diskutere barnas utvikling, hvorfor er hun så mye sint for tiden, hvorfor er han så lei seg? Møter, som skal brukes til å planlegge det pedagogiske innholdet for uka og måneden, vi er tross alt mer enn bare en oppbevaringshage for barn. Møter, som ikke kan avvikles på grunn av mangelen på kjente folk, eller folk i det hele tatt.
Takk, Adresseavisen, for en artikkel om sykefravær i barnehagen. Vi trenger at det er fokus på det. Men det vi også trenger er at flere enn oss som jobber i barnehagen stiller spørsmålene om hvorfor. Og ikke minst – hvordan kan vi gjøre noe med det?