Prøv å gjøre leselekser med eldstemann mens lillebror ammes, mellomste tisser seg ut og far jobber seint.
Dere vil at vi skal få flere barn, men dere vil også at vi skal jobbe fullt. Nå må dere politikere bestemme dere, for dette går ikke opp.
Erna Solberg har to barn. Jeg er usikker på om hun hadde blitt statsminister som trebarnsmor. Selv om hun i en nyttårstale sa at vi burde få flere barn. Du skjønner det Erna. Tre barn, det er ett for mye. Nei da! Det er en voksen for lite. For unger, er jobb. Tre unger, det er fulltidsjobb. Flere enn tre? Tvungen overtid.
Men ingen har tvunget oss til å få tre barn. Vi har valgt det selv. Og hverdagen som trebarnsforeldre ble ikke slitsom før vi var tilbake i jobb. Og aller helst full jobb, som staten ønsker. Beklager, men for øyeblikket trenger jeg ikke å ha Norges BNP hvilende på mine skuldre. Jeg har mer enn nok med å følge opp alskens apper og planer og beskjeder fra skole og barnehage. Vi ønsker jo selvfølgelig å følge opp, men prøv å gjøre leselekser med eldstemann mens lillebror ammes, mellomste tisser seg ut og far jobber seint.
Jeg har tre relativt tette barn på 9,7 og 4 år. Det vil si at jeg det siste tiåret har skifta bleier og sovet dårlig. Det samme tiåret som man burde satset på karrieren og grepet spennende muligheter. Samtidig er det ikke kult å være den som kommer seinest på jobb, og må dra tidligst. Men vi får dessverre ikke alltid kabalen til å gå opp.
Et eksempel: Flere barn + alskens virus = flere sykt barn-dager.
Jeg møter fortvilte foreldre som ikke har hatt en hel arbeidsuke siden 2023. Og når sykebarndager-kontoen er tom i mars, hva gjør man da når infeksjonsbonanzaen starter på høsten? Bruke sårt tiltrengte feriedager med en snørrunge full av feber? I Norge får landets eldste arbeidstakere en ekstra ferieuke. Vel unt, men de har sannsynligvis store barn og både ettermiddager, kvelder og helger til fri disposisjon.
Det foreslås både 6-timers dag og 4-dagers uke, kan jeg foreslå en ekstra ferieuke for foreldre? For de som enten har for store barn eller ikke har råd til SFO? Som må fylle opp 12–13 uker med skoleferie og fordele dem på fem uker ferie? De som ikke bor i nærheten av besteforeldre som fyller hullene i ferieplanen?
Fire dagers arbeidsuke må vente
Nei, det er ikke jaget etter det perfekte som sliter oss ut
Vi har holdt tilbake så lenge vi kunne med aktiviteter, men nå røyner det på med hall- og kioskvakter, dasspapir og kamper. Selvfølgelig kan vi si nei, men da sier vi nei til det sosiale fellesskapet. De andre ungene i gata er jo ikke tilgjengelig for frileik om ettermiddagen. Å nei, de sitter i en bil på vei til en eller annen hall. Sånn er det bare.
Jeg kjenner mange som har tre barn og jobber fullt og får det til helt fint. Men så kjenner jeg også litt for mange som det ikke gikk så fint for. For livet driter i om man jobber 100 prosent. Livet bjudar på sykdom, utbrenthet, samlivsbrudd og arbeidsledighet. Livet tar ikke hensyn til hallvakt og leksefrister, det bare gønner på. I verste fall står man plutselig alene med omsorgen for tre barn. Enten hver bidige uke, eller annenhver uke. Det er også noens realitet. At folk velger å ikke ha barn gir mening. At folk stopper på en eller to gir også mening. At alle mine tre barn gir livet mitt mening? Definitivt.
Men jeg bøyer meg i støvet for de som går motstrøms og velger å ha enda flere. For jeg aner litt av hvor mye de jobber for at alt skal gå rundt. Og det er denne jobben jeg ønsker at samfunnet skal anerkjenne. Ikke gi dårlig samvittighet til de som velger å jobbe redusert. Slutt å påføre kontantstøtteskam!
Jeg ønsker meg arbeidsgivere med forståelse for at livet ikke alltid går opp. Skoler og idrettslag som skjønner at det må prioriteres knallhardt.
Staten kan ikke forvente at vi skal jobbe fullt og produsere avkom på løpende bånd slik at dagens politikere skal ha nok folk til å vaske dem i ræva i fremtiden. Ønsker man at disse foreldrene skal stå i jobb til de er 70? Ja, da trenger de å møte både raushet og forståelse slik at de ikke dundrer rett inn i veggen når de er 40.
Uansett om vi har ett, to eller flere barn, så gjør vi foreldre alle et viktig arbeid med å fostre opp trygge, trivelige og skikkelige folk som skal bli fremtidens hjelpepleiere, langtransportsjåfører og ingeniører. Det er en jobb vi kan være stolt av. En beinhard jobb. Verdens beste jobb. Men husk at vi gjør den på fritida.
Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!