Jeg er redd, jeg! Er det bare meg? Jeg skjønner ikke hva droner i Nordsjøen, hemmelige stortingsmøter og at vi setter inn helikoptre på grensa til Russland betyr. Jeg pleier ikke å bli redd av nyheter, men nå er det så mye og det oppleves så alvorlig.
Det er som en slags eksistensiell trussel jeg ikke kan begripe. Frykten ligner på da pandemien brøt ut, men finnes det egentlig munnbind eller vaksiner mot krigsfrykt?
Jeg vet ikke. Men jeg ser litt mindre TV og ruller litt mindre på nettaviser, uten å blokkere nyhetene fullstendig. Folk er min beste medisin mot ensomhet og angst. Så kanskje fårikålselskapet i kveld kan bøte på det?
Jeg skjønner at dette ikke stopper Putins krigføring, men jeg blir litt mindre redd av å møte folk jeg er glad i, og jeg tror møter mellom folk er det som skaper fred. Og siden jeg er sånn som ber, så ber jeg om roligere tider.
Håper du også har noen du kan snakke med, om du føler det litt som meg!
Innlegget ble først publisert på Instagram. Gjengis med tillatelse.
Adressa-samtalen 2. august: Olena: – Tenk deg at du må forlate mannen din, huset ditt, katten din. Livet ditt. Gjester: Olena Ivashkina, Karen-Anna Eggen og Morten Jentoft.
Hun roper: «Det har du ingenting med!»
Fossil fare på ferde
Han vil få russerne til å tvile på alt