Sjelden har vi sett flere innlegg om dårlig eller mangelfull brøyting og strøing, enn i vinter. Den er ennå ikke over, men vi går mot lysere tider og vårlige temperaturer. Intet minner mer om vår enn lyden av knitrende piggdekk, samt smaken av svevestøv.
Ser vi på tallene har det aldri vært mer aktivitet og større beredskap på brøyting og strøing. Vi opplever samtidig en stor økning i antall klager.
Stiller vi for høye krav til vintervedlikeholdet? Mangler vi forståelse for utfordringene en hard vinter medfører?
Hvem har skylda hvis det går galt?
Mange mener at piggdekkavgiften må fjernes, fordi det er glatt. Tydelig med en oppfatning om at piggdekk løser problemet. Dessverre medfører bruk av piggdekk en betydelig slitasje på kjørebanen, med påfølgende stort behov for asfaltering. Fjernes avgiften, betyr det mindre til brøyting, strøing og vedlikehold.
Skal vi bruke enda mer penger på vintervedlikehold, blir spørsmålet; hva skal vi prioritere ned?
Det er viktig å huske at vi har lagt bak oss en sjelden kald vinter, 1,6 grader lavere temperatur enn normalt. Lite snø, mye og sterk vind har medført barfrost og dyp tele. Av erfaring vet vi at når mildværet først kommer under slike forhold, oppstår det is. Knallhard is!
Da blir spesielt strøing svært krevende. Sanden enten blåser eller vaskes bort av regn. Et underkommunisert problem er innkapsling av strøsand. Fordi bakken er dypfryst, «slår det opp» når det regner. Vannet fryser da umiddelbart, og bygger lag på lag med is som raskt dekker strøsanden.
For å overvinne denne effekten, vil det kreves mye høyere frekvens på strøing, med ditto kostnad. Det kan oppleves som om det ikke er strødd, selv om det nylig kan ha blitt utført. Disse faktorene er det viktig å forstå, før man hiver seg på tastaturet og klager over manglende strøing. Utførende aktører, private entreprenører som offentlige etater fortjener mer ros enn ris for sin innsats i vinter.
– Tror det blir piggdekk fremover
Det er legitimt å påpeke farene med glatte veier og fortau. Likevel slår vår plikt som veifarende og gårdeiere inn. Vi må i større grad vurdere nødvendigheten av å benytte bilen. Vegtrafikklovens paragraf tre overstyrer all synsing.
At noen har behov for piggdekk er på det rene. Da må det aksepteres å betale avgift for den vegslitasje dette medfører. Dagens avgiftsnivå dekker likevel på langt nær kostnadene for økt vegslitasje med piggdekkbruk. Diskusjonen om piggdekk sliter på vegbanen, bør være avsluttet, det er uomtvistelig et faktum.
En del yrkessjåfører har innsett utfordringene med både vegslitasje og dekkslitasje, når piggdekk benyttes fra oktober til mai. Dette løses ved å benytte ett dekksett piggfritt og ett med pigg. I tillegg hurtigkjetting som alternativ ved ekstremt glatte forhold. Dette medfører åpenbart et dyrere bilhold, vi kan ikke forlange at dette er løsningen for flertallet av bilistene. En betydelig økt piggdekkavgift kan likevel styre mot slik bruk, hvis det er politisk ønskelig.
Mindre bruk av piggdekk vil redusere slitasje og støvproblemer vesentlig. I et større perspektiv vil det bety reduserte kostnader for alle.
Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!