Interessen for humler, bier og andre pollinerende insekter har eksplodert både i Norge og internasjonalt de siste årene. Allikevel går det feil vei på grunn av vår latskap og iver etter å ha det jeg kaller traurige «overryddige» hager med nyklippa gress (kun gress) nærmest hver dag. Målet er mest mulig lettstelte hager med lite jobb og minst mulig ugress. Og gjerne for at det skal se bra ut for andre enn en selv...
Og hvem gjør jobben. Jo, en AI med motor og skarpe kniver og teknologi som gjør den sjølgående innafor bestemte områder.
Vi snakker om Robotgressklipperen!
Paradoksalt nok skrikes det etter det å ha egen hage, kortreist mat, egendyrka mat som bær, grønnsaker og krydder. Men altfor mange av oss har det kun i kjeften og tar seg ikke tida til det. Eller så gidder ikke folk å sette seg inn i hva de driver med.
Både slåttehumle og kløverhumle var allerede i 2018 på randen av å dø ut her oppe i Skandinavia. Samme år nådde man ny salgsrekord på robotgressklippere.
For ett par år siden var det fokus på rødkløver'n som holdt på å bli utrydda. Men få har snakka om den hvite og brune som til vanlig ville lagt seg over de fleste gressplener på denne tida av året.
Dessverre rekker den sjeldnere og sjeldnere å få vist seg i norske hager. Alt for mange petimetere ønsker heller ei plen som en golfbane.
Og i all denne galskapen drar vi til steder som Plantasjen og kjøper planter som knapt produserer nektar, men som kan se fine ut gjennom hele sommeren.
Vi dro på ferie, og kom hjem til en katastrofe
Vi ble mektig advart av en rekke fagfolk ved innføringa av disse maskinene. Men det har vært ansvarsfraskrivelse fra ende til annen om hvem som kan regulere denslags.
Ei tid var vi redd for at pinnsvina ville lide. Dessverre var de nærmest utrydda allerede før innføringa av disse maskinene kom.
Men få medier tok eller har tatt for seg humla sin skjebne på grunn av disse robotene.
Når det først har blitt som det har blitt burde staten lagt fram mulige løsninger for folk;
Klipp plena sjeldnere for at kløvern rekker å blomstre ett par ganger gjennom sesongen.
La ugresset få blomstre litt og vare ei stund.
Sett i gang klipperen når humla er minst aktiv (fuktig vær og natt)
Plant noe frukt og bærtrær av det du og / eller ungene liker best. En stikling fra naboens bærbusk kan fort avles etter 2-3 år.
Sett løk i hagen på høsten. Plant blomsterfrø og lag et villengsgjerde på våren.
Søk etter det som humla liker best (det er mye fint!). Så gjør du noe bra for humla vår!
Vær tålmodig, ta deg tid til å etablere en hage! Det tar noen år og det kan se rufsete ut i mellomtida. Men det skal både naboen din og du tåle!
Og til deg som bare fnyser og ler av dette;
Hvorfor i svarte har du hage?
Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe