«Jeg er redd Ukraina ikke vil klare å holde stand uten sine partnere og allierte. Om vi lar Ukraina gå, om vi lar Putin vinne, hvem kan føle seg trygg da? Ingen, tror jeg», sier den ukrainske soldaten Sasha til CNN.

Akkurat nå er det krise. En tysk studie estimerte nylig at militær, økonomisk og humanitær støtte til Ukraina har falt med 90 prosent på et år. FN advarte nylig om forverrede levekår over hele Ukraina etter intense russiske angrep mot kraftforsyningen i det Ukraina går en hard og kald vinter i møte.

Den tyske studien tar forbehold om at vi ennå ikke vet størrelsen på forventede hjelpepakker fra EU og USA. Samtidig får vi illevarslende rapporter fra begge prosesser om innbyrdes uenighet. Mest alvorlig er meldingene fra USA, hvor kongressen på ny har utsatt å godkjenne sin hjelpepakke til tross for sterke advarsler fra president Jo Biden.

USA er bidragsyter nummer én til Ukrainas forsvarskamp. Uten hjelp vil Ukraina gå mer svekket inn i en brutal vinter hvor Russland allerede rapporteres å ha initiativet på våpen og personellsiden. Uten tilstrekkelig støtte tvinges Ukraina til å måtte kjempe mye lengre. I fravær av moderne vestlige våpen må de bruke gammelt militærutstyr fra sovjettiden.

Om vi lar Ukraina gå, om vi lar Putin vinne, hvem kan føle seg trygg da? spør den ukrainske soldaten Sasha i en reportasje på CNN. Foto: Skjermdump fra CNN

Europeiske initiativ er vel og bra, men utgjør kun en av krykkene Ukraina benytter seg av og sårt trenger for å beskytte seg. Uten amerikansk støtte blinker varsellampene i Kyiv, og de bør blinke i hele Europa.

Jeg krysser fingrene for at fornuften serier før året er omme, men kjenner på en dårlig følelse i det vi i lengre tid, kanskje siden starten av storoffensiven, handler på russiske premisser. Advarsler om at Putin satser på at Vesten går lei eller mister interesse er ropt høyt. Lenge.

Likevel er vi der vi er i dag. Hvor Ukrainas motoffensiv ikke kunne gi de store resultatene fordi vestlig våpenstøtte kom i for små kvanta og for sent. Som en følge av dette måtte Ukraina utsette offensiven til nærmere sommeren, noe som ga Russland tid til å forsterke frontlinjen ved blant annet å grave seg ned og minelegge i stort omfang.

I stedet for forsterkede lovnader, går Ukraina inn i vinteren med reelle bekymringer knyttet til videre vestlig støtte. Samtidig vet de at Russland har bunkret opp med missiler som er klare til å avfyres mot sivile mål og kritisk infrastruktur, og en ser tydelige tegn til et russisk militære som virker å være på offensiven.

Ukraina er selvsagt ikke hjelpeløse. Tvert imot viser de igjen og igjen stor motstandskraft og evne til omstilling. De har også mange seire i lommen i år, som for eksempel i Svartehavet hvor den russiske flåten har gått på store tap.

Poenget er at hvis målet er at Ukraina skal vinne denne krigen, så må en minimumsforventning være at vi gir nok militær hjelp til å sikre en styrket posisjon ved eventuelle fremtidige forhandlinger.

Zelenskyjs budskap om at de ikke bare kjemper for egen overlevelse, men også for Europas fremtid, er ikke retorikk og store ord. Det er vår nåtid.

Et ukrainsk tap betyr et kraftig militarisert og ekspansjonstørst Russland, med en konspiratorisk ledelse som ser spøkelser på høylys dag. Russisk mål er politisk kontroll via okkupasjon og russifisering. Dette har lang historikk (se til Georgia, Moldova etc.). Drivkraften i Kreml må ikke undervurderes, akkurat som russisk evne og vilje til å krige lenge og med store tap ikke må undervurderes.

På samme måte må ikke Europas evne til agens og samlet styrke undervurderes hvis en faktisk bestemmer seg for reell og kraftfull støtte til Ukraina. Langt utover de gode initiativene allerede på plass. Det er fullt mulig, men krever tydelig strategi, vilje og ledelse.

Håpet er at kongressen klarer å få en ny pakke på plass før året er omme. Men, det trengs en oppvåkning i Europa hva et ukrainsk tap kan innebære. Som sagt avslutningsvideoen i CNN-intervjuet med soldater i Ukraina: «Om Ukraina faller, står Russland på Europas dørstokk og dette blir NATOs krig.»

Det kan fort bli sannhet.

En versjon av dette innlegget ble først publisert på X.

Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!