For hundre år siden trodde folk de levde i etterkrigstiden. Vi vet at de levde i mellomkrigstiden. Selv lever vi i etterkrigstiden. Tror vi.
Massivt rakettangrep mot Kyiv i natt. Men dette er det beste sexleketøyet for menn. 5000 døde barn i Gaza. Men nå er det Black Week. Det er ikke lenger teoretisk mulig å stoppe oppvarmingen på 1,5 grader. Men her kan du lese vår store juletretest.
Det absurde har blitt mainstream. Om verden er tragedie eller komedie, har vi forsøkt å svare på siden tidenes morgen. Men når vi tror det er det ene, ser det plutselig ut som det andre. Og omvendt. Lite tyder på at vi noensinne forstår hva som egentlig foregår.
På Reddit ligger en video av Javier Milei hvor han går gjennom hvilke argentinske departementer han mener er overflødige. Han hiver aggressivt bort en lapp hvor det står «Turist- og sportsdepartementet» og fortsetter friskt med kulturdepartementet, departementet for miljø og bærekraft, det for kvinner, kjønn og diversitet, samt de for offentlige arbeider, vitenskap, teknologi og innovasjon, arbeid og sosial sikkerhet, utdannelse, transport, helse og sosial utvikling. Videoen kunne ha vært en scene fra satireserien «The Thick of it». I andre valgomgang fikk Milei 55 prosent av stemmene og blir nå Argentinas nye president.
Til helvete med chatGPT
I USA står en forhenværende president anklaget i fire ulike saker med til sammen 91 tiltalepunkter, noen av dem svært alvorlige. Retorikken hans blir stadig mer hatefull og ekstrem. Tilhengerne elsker det. Det er ingen grunn til å utelukke at han blir gjenvalgt om et års tid.
Hvis man skal tro europeisk, amerikansk og eksilrussisk presse, ligner livet i Russland mer og mer på det under Stalin. Alt går sin gang, så lenge man ikke protesterer mot staten. Det hersker en indoktrinerings- og fryktkultur. Straffen for å si at det pågår en krig og at det kanskje ikke er en god idé, er høy. Har man derimot drept kjæresten sin med hundre knivstikk, kan man gå fri hvis man deltar i den urettmessige krigen mot nazister som ikke er nazister (og som forresten ikke er en krig) i seks måneder uten å dø.
I Gaza drepes voksne og barn i hopetall. Dersom man offentlig støtter den svakeste parten i denne konflikten, risikerer man noen steder å bli uthengt og i verste fall oppsagt. Det åpenbare, nemlig at situasjonen er kompleks, og at man kan støtte palestinerne uten å støtte Hamas, eller være skeptisk til Israels militærmakt uten å være skeptisk til staten Israel eller til jøder, forsvinner. I USA fins en stor gruppe evangeliske kristne (minst ti millioner) som kaster bensin på bålet, for konflikten kan utløse endetiden som trigger apokalypsen, som igjen fører til at Jesus kommer tilbake og dreper de vantro med sverdet sitt (eller maskingeværet). Dette siste utdyper den fascinerende og skremmende «Praying for Armageddon» på kinoer akkurat nå.
Hva ville Jesus ha gjort?
Her til lands er de fleste av oss resultater av norske skolebøker og norske medier, og blikket vårt preges av det. Det er lett å tro at dersom andre var litt mer som oss, ville verden vært et bra sted. Men de andre er ikke som oss og roter det til gang på gang. Slik tenker nok folk i alle land.
Da jeg vokste opp, hamret skolen inn i oss at det som skjedde i Tyskland på 1930- og 40-tallet aldri igjen måtte få grobunn. For hvordan kunne det skje? Hvorfor sa ingen ifra? Det fremsto som uforståelig. Brydde ikke folk seg den gangen?
Nå, for første gang i min levetid, har det blitt det mulig for meg å ane hvordan 30-tallet kan ha vært. Bevegelse mot et alternativt medielandskap hvor løgn er vanskelig å skille fra sannhet og hvor rasjonell diskusjon smuldrer opp. Svart-hvite verdensbilder og trusler. Tilbaketrekning inn i det private. Flukt inn i bokstavtro lesninger av religiøse tekster. Følelsen av at dette er for stort for lille meg og at det er best å sitte musestille i båten til alt blåser over.
Det er vanskelig å se hva som skjer mens det skjer. Men vi kan fort ende opp med å være dem som levde da alt strammet seg til før det eksploderte. Og hva gjorde vi? Jo, det samme som folk på 1930-tallet. Vi forsøkte å leve livene våre, fra dag til dag, med strømregninger, forelskelser, kjøp av den fine genseren på tilbud, og med et lønnlig håp om at noen andre enn akkurat meg må løse alt dette vanskelige.
Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!
ADRESSA-FROKOST: Fredag 1. desember inviterer Adresseavisen til frokostmøte om krigen i Midtøsten. Adresseavisens Jonas Skybakmoen intervjuer forfatter og historiker Marte Heian-Engdal. Les mer her.