Helt siden jeg var liten, før jeg i det hele tatt visste hva begrepet politikk gikk ut på, har dyrevelferd vært min hjertesak. Ja, jeg var ung og jeg visste ikke så mye, men jeg skjønte at dyr har følelser, akkurat som oss. Det er mange saker som har provosert meg, og mange ganger har jeg fått vondt i magen av hvordan dyr blir behandlet rundt om i verden. Jeg har vokst opp med dyr, og har alltid brydd meg om dem og hvordan de har det. «Choose your battle» sa de, men i saken om dyrevelferd er det vanskelig. Jeg vil ikke velge en, jeg vil kjempe alle.
Massedøden i merdene
Det som provoserer meg, er hvordan det etter min mening ikke er godt dyrehold blant gårdsdyr mer. Det er blitt en industri. En kjøttindustri hvor menneskets ego får bade i luksus, på bekostning av dyrs egenverdi. Vi mennesker har avlet opp dyr, ikke som individ, men som en vare. En gjenstand som vi kaster bort når den ikke kan brukes lenger. Bare fordi vi mennesker har mulighet og er intelligente nok til å bruke dyr til vår egen fortjeneste, betyr ikke det at det er noe vi burde gjøre. Vi burde være smarte nok til å unngå det. Det er ingen tvil om at dyr føler smerte på lik linje med mennesker, så hvorfor er det ikke mer fokus på å ivareta dyrs egenverdi, og behandle dem som de individene de er?
Problemet med lite prioritering av dyrevelferd ligger hovedsakelig i politikken. Hvordan kan dyrevelferd bli fokusert på, når det ikke prioriteres nok i politikken? Blant de politiske partiene ser jeg at dyrevern ikke tas noe særlig på alvor bortsett fra Miljøpartiet De Grønne som ifølge hjemmesiden sin blant annet ønsker å grunnlovsfeste dyr sin egenverdi og å omstille industriell produksjon av kylling og svin slik at dyrenes behov kan ivaretas. Jeg tenker problemet ligger litt i vår egen velferd, fordi mange vil gjerne hjelpe dyrene og forbedre dyrevelferden. Helt til de må slutte å spise bacon, eller pinnekjøttet blir dyrere. Mange vil ikke støtte en bedre dyrevelferd fordi de ikke er villige til å ofre litt av sin velferd i bytte.
«Hva er jeg hvis jeg ikke kan gjøre en forskjell?»
Det finnes mange forslag som kan endre industrien, for eksempel å sikre løsdrift, øke tilsynet, gi dyr større tilgang på uteområder, senke kjøttforbruket, forby kverning av hannkyllinger, kameraovervåking, og sist, men ikke minst; grunnlovsfeste dyrs egenverdi.
Nei, jeg er slettes ingen politiker. Nei, jeg har ikke tenkt å tvinge noen til å slutte å spise Big Mac. Nei, jeg sier ikke at alle dyr har det forferdelig, men et sted må vi starte. Derfor ønsker jeg å sette problemet på dagsorden. Jeg vet det er håp og mulighet for å forbedre industrien, slik at individet blir satt mer i fokus istedenfor effektiviseringen. Hvilke politikere har tenkt å gjøre noe med dette?
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe
Okkupert av måker
Jeg tar meg en øl uansett hva staten sier