Dyp bekymring, uro og erkjennelsen av hva som allerede er gått tapt av trygghet og trivsel i bomiljøet.
Dette fyller mine tanker, når jeg leser kommunedirektørens forslag og saksfremlegg om en russentral i tidligere E.C. Dahls sykehjem.
Med etablering av brukerrom og felles lokasjon for overdoseteam, lavterskeltilbud, treffsted og øvrige tjenester rettet mot rusbrukerne. Det er så jeg knapt kan tro mine egne øyne. Midt blant skolebarn, videregående elever, pensjonister og øvrige beboere.
Gode bokvaliteter til tross, allerede i dag har vi erfaringer om hærverk, innbrudd, sykkeltyverier, trusler og annen utillatelig adferd. En eventuell russentral vil gi økt trafikk og eskalering av problemene.
Slik bor Eirik (29) i Trondheim: – Skremmende at det tillates at folk i Norge bor slik
Men dette legger vel ikke kommunen stor vekt på. Da er det verre med eventuell stigmatisering av brukerne, et søkt argument for sentralisering av rusomsorgen på Kalvskinnet.
Det går en rusdominert akse fra Vår Frue Kirke og Torget, til Hvedingsveita med Frelsesarmeen og til E.C. Dahlsparken ved Bispegata. I parken har også rusbrukerne en av sine treffpunkter preget av smådealing og sprøytespisser.
Snarveien til parken eller Hvedingsveita går for øvrig gjennom E.C. Dahls gate og boligeiendommen E.C. Dahls gate 12 Sameie. Leilighetskomplekset Bryggerihaven hører med i bildet. Likeledes Thora Storm Vidergående skole og Birralee International School. Sistnevnte bruker også parken for sine elever ned til småbarnsalderen. Så lenge det varer.
Politi og øvrige myndigheter lar rusbrukerne dominere torgområdet og hele aksen, med sine ølbokser, narkobruk og verbale utfall i det øvrige publikums åsyn. Virker ikke denne tilretteleggingen stigmatiserende?
Vårt sameie har tatt sin del av belastningen. Dører og låser blir skadet i forbindelse med primitive innbruddsforsøk. Hoveddør ute av drift grunnet mislykket brekkforsøk. Slaktede sykler blir slengt omkring i området. Alt bærer preg av «uproffe» impulstyverier utført i rus.
Til tross for alle utfordringene, prøver Sameiet å skape trivsel rundt seg. Men den store og fine plantekassen utenfor hovedinngangen tjener også som hvilebenk og dop-postkasse for rusbrukerne.
Og pass opp for sprøytespisser. Parken har vært et aktivum for spesielt de eldre beboerne, men fru Hansen i tredje sitter ikke lenger i parken om sommeren. Føler seg usikker i nærværet av gjengen i det faste hjørnet, om hun drister seg gjennom parken. Ikke se, jeg kan stigmatisere.
Ja, ja, dette er vel småting som hører med. Men jeg vil minne planleggerne på at vi jobber ikke i rusomsorgen og vi går ikke hjem om kvelden. Vi bor her.
Jeg måtte finne et sted å være best. Det ble treningssenteret
Denne saken ble kjent for nabolaget ved en tilfeldighet. Til tross for at E.C. Dahls gate 12 Sameie i høyeste grad vil bli berørt, kjenner ikke jeg til mottatt informasjon eller annen kontakt angåendende planene.
Dette gjelder så vidt jeg vet også andre berørte parter. Ut fra det jeg har lest så langt, har det verken blitt tatt hensyn til eller vurdert konsekvenser for noen av oss.
Dialog haster vel ikke for kommunen, men noen må begynne – med å protestere høylytt mot en miljømessig rasering av bomiljøet vårt.
Trondheim kommune: – Skrinlegg planene om samlokalisering av rusomsorg på Kalvskinnet!
Har du meninger om rusomsorg? Send din tekst til debatt@adresseavisen.no.
– Det er jo en grunn til at Eirik vil legge seg inn hos oss
– Jeg har flyttet 43 ganger. Jeg vet hvor viktig det er å ha et hjem