Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) har reddet generasjoner fra narkotikahelvete, uttalte Per Willy Amundsen, stortingsrepresentant for Frp og medlem av justiskomiteen. Dette er en bisarr uttalelse i et land som i en årrekke har ligget i verdenstoppen i overdoser. Siden NNPF ble en politisk aktivistgruppe i 1996, har 7150 mennesker mistet livet på grunn av narkotika.
Dette er langt flere enn i land vi liker å sammenligne oss med. Og uendelig mange flere enn i land som har valgt en annen tilnærming enn lange dommer og sosial stigmatisering. Nederland er et eksempel på dette. De har valgt å ikke kriminalisere brukere, og langt færre dør der av overdoser. Portugal hadde inntil 2001 overdosedødsfall på linje med Norge. Antallet har stupt etter at avkriminalisering ble gjennomført.
I en norsk offentlig utredning (NOU) av 2019 er det foretatt et dypdykk i påstanden om at vi må opprettholde straffetrusselen for ikke å sende feil signaler. Resultatene er nedslående, sett med Per Willy og NNPF sine øyne. Bruksmønstre i befolkningen påvirkes ikke i særlig grad av trusselen om straff. Det som imidlertid viser seg er at straffesporet har en enorm negativ effekt på brukerne, og på samfunnet som helhet.
NNPF hevder at kun et fåtall narkoliberalister argumenterer for avkriminalisering. De nevner ikke at FN, WHO, Psykologforeningen, sykepleierforbundet, FO og en lang rekke andre organisasjoner er blant disse. De som ikke hører med blant narkoliberalistene er Avholdsbevegelsen (Actis) og NNPF, samt de som samarbeider nært med NNPF.
Rolleforståelsesutvalget har konkludert med at NNPF, under dekke av å framstå som politifolk, har foret dagspressen med feilaktige opplysninger siden 1996, og at motstemmer har blitt kneblet. De fastslår likeledes at journalister ikke har satt spørsmålstegn ved uttalelsene. De forteller at det flommer av narkotika i ungdomsmiljøene. Stadig yngre bruker stoff, og sterke stoffer er nå nesten like vanlig som alkohol. Verken beslagstall, undersøkelser eller forskning bekrefter dette. Det er små endringer i bruksmønstre. Tallmaterialet er ikke interessant for NNPF. De uttaler seg utfra politisk overbevisning.
Men om noen hevder at narkotikapolitikken er mislykket, er tallmaterialet gyldig. At norsk ungdom bruker mindre narkotika enn ungdom i andre land er et bevis på at straffetrusselen virker. Samtidig er det nå nærmest like vanlig å bruke kokain som å spise skoleniste.
Dette henger ikke på greip.
Ja, man fortjener en takk for å være fotgjenger i Trondheim
NNPF er en ruspolitisk aktivistgruppe. De har fått bestemme hva praksis i møtet med narkotikabrukere skal være – i strid med loven. Tidligere riksadvokat Tor Aksel Busch har støttet disse lovbruddene. Søk i kroppens hulrom, ransaking av hjem og tapping av informasjon fra telefoner har aldri vært innenfor det som er forholdsmessig, ved lovbruddet bruk av narkotika. Busch er i dag æresmedlem av foreningen.
Etter at nåværende riksadvokat har presisert hva loven tillater, kunne en kanskje forvente at politiet kastet et blikk på egen praksis. Dette har ikke skjedd. Nå hevder NNPF at riksadvokaten har «sådd tvil» om virkemidlene politiet har til rådighet. Det finnes ingen tvil om dette. Men fordi narkotikabrukere er en gruppe veldig få har hatt interesse av å forsvare, har NNPF fått utforme og gjennomføre en praksis som er illegal.
Det ligger sikkert gode hensikter bak NNPFs ønske om å forlenge denne praksisen. Men der de fleste faggrupper har konkludert med at straffesporet er «århundrets feilinvestering i straff», er NNPF imponerende faktaresistente. Jeg mener at NNPF sin tilnærming i praksis skyver ut mennesker i en sosial periferi, der stigmatisering og marginalisering medfører et belastende misbruk av narkotika – og død.
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe
Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!
Butikkansatt: – Ungdommer henger ut vektere på Tiktok
Som mor velger jeg nå å ta en for laget