Bare en ukrainsk seier gjør Europa tryggere

Russlands fullskalainvasjon av Ukraina har endret forutsetningene for svensk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Krigen og nye strømninger i USA burde gjøre forandringen mer dyptgående – ikke bare for Sverige.

Den svenske Nato-opinionen har raskt skiftet kurs. Det har tatt Sverige nærmere det forsvarspolitiske fellesskapet som noen av oss har ønsket for landet vårt helt siden den gang jernteppet falt. Sverige og Finlands medlemskap i Nato innebærer et mindre komplisert og mer direkte forsvarssamarbeid, ikke minst i Norden.

Det er spesielt to grunner til at den russiske aggresjonen bør sette enda dypere avtrykk i europeisk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Den ene er at Europas demokratier har et særskilt ansvar for å forsvare friheten på sitt eget kontinent.

Det handler ikke om å kutte ut transatlantiske bånd, men om at Europa selv må komme på banen og ta ansvar når vi ikke lenger kan ta USAs forpliktelser overfor sikkerheten i Europa for gitt. Helt konkret betyr det at flere europeiske land raskt må kompensere for mange år med underfinansiert forsvarsevne.

Vi må lære av måten en moderne krig ser ut. Det handler om alt fra den raske tekniske utviklingen som vi ser i Ukraina, til samfunnets utholdenhet i en lang krig. Men det medfører også at vi bør se for oss flere scenarioer og innse at neste europeiske krig, eller neste fase i krigen som pågår nå, kan komme til å se helt annerledes ut.

Den andre grunnen er at den russiske trusselen mot hele vår region, må bli tatt alvorlig. Den fullskala angrepskrigen har altfor tydelig vist oss at Russland mener at de ikke er bundet av internasjonal rett. Det russiske regimet er villig til å flytte alle slags grenser og ta stor risiko for å nå sine mål om å oppnå regional dominans.

Det er ikke det samme som å mene at et russisk angrep på flere europeiske land er uunngåelig i nær fremtid, men heller å hevde at vi må være forberedt på en slik utvikling – og motvirke det. Et sentralt punkt i denne politikken må være å ikke tillate at Russland oppnår varige fremganger i sin angrepskrig. Det verst tenkelige scenario er at hele Ukraina kommer under russisk kontroll. Det ville ha ført til en kraftig ekspansjon av Russlands ressurser og gi strategiske fordeler med Ukraina som et bruhode for ekspansjon vestover.

En fremgang i krigen ville også ha styrket den russiske regimes selvtillit. Det hadde ført til en vesentlig større og stridsklar krigsmakt og en krigstilpasset økonomi.

Flere forsvarsboliger er ikke god nok sikkerhetspolitikk

Hvordan vil verden se ut om Ukraina taper? Her er fire svar

En mer aktiv politikk til støtte for Ukraina vil bety at hele Vestens samlede forsvarsindustri blir gjort tilgjengelig. Det ville hatt som følge at vestlige land hadde forsynt Ukraina med mer avanserte våpen, samt fjernet restriksjonene om at de ikke kan brukes mot mål på russisk territorium.

Hvis vestlige land ikke gjør radikale endringer i sin sanksjonspolitikk, kan Russland bare fortsette å fylle krigskassen sin med inntekter fra olje og naturgass. Disse inntektskilder må kveles. Et ledd i dette ville for eksempel ha vært å stenge Øresund og Storebælt for transporter av russisk olje som blir solgt over det oljepristaket som Vesten har vedtatt.

Et slikt tiltak bør være mulig å gjøre i henhold til internasjonal rett, da oljen som regel fraktes i gamle skip som kan regnes som både miljø- og sikkerhetsfarlige.

Krigen i Ukraina har avdekket det russiske regimets overmot og feilvurderinger. Men den har også vist at den russiske krigsmakten har evne til læring og tilpasning, og at den russiske stat klarer å mobilisere sine ressurser til krigen på en måte vi i Vesten til nå ikke har giddet å gjøre.

Men, vi har all makt til å endre denne ubalansen. Vi kan begynne med å satse på våre egne forsvar, og vi kan sette av mer ressurser på en ukrainsk seier. Alt det vil kreve, er at vi bestemmer oss for det.

Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!