Regjeringen forsøker å fremstille det som en gladsak at de hever innslagspunktet på den ekstra arbeidsgiveravgiften med 100 000 kr. Det er det ikke. Den burde aldri ha vært innført, og den bør fjernes helt i statsbudsjettet for neste år.
I 2023-budsjettet innførte Ap og Sp en ekstraavgift på fem prosent for alle ansatte som tjente 750 000 kr eller mer. De kalte det et «situasjonstilpasset tiltak» og viste til urolige tider i norsk økonomi. De mange som krevde at den måtte bort ved første høve, ble skuffet da statsbudsjettet for 2024 ble lagt fram. Selv om regjeringen hever taket, er byrden de legger på næringslivet altfor stor.
Den økte avgiften kommer på toppen av ekstrautgifter knyttet til dyrere strøm og lav kronekurs. Det blir dyrere å ansette høykvalifisert arbeidskraft. Dermed blir det også mindre attraktivt å investere i slike arbeidsplasser i Norge. Finans Norge er blant flere organisasjoner som frykter at konsekvensen for noen bedrifter blir outsourcing og innkjøp av konsulenttjenester fra andre land.
Men det er ikke bare arbeidsgiverorganisasjoner under NHO-paraplyen som har kritisert ekstraskatten. Det har også LO gjort. Tidligere i høst anklaget sjeføkonom Roger Bjørnstad regjeringen for å «stikke hendene ned i lønnspotten vi forhandler om». Ifølge Bjørnstad var LO imot denne måten å «skattlegge arbeidsfolk på».
Her har både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden gode argumenter. Høyre vil ha ekstraavgiften vekk. Det vil også SV.
Men finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) holder på sitt. Soga om arbeidsgiveravgiften viser hvorfor det ofte er en dårlig idé å innføre såkalt midlertidige skatter i tøffe tider. Resultatet blir ofte at lite gjennomtenkte skatter blir stående altfor lenge. Milliardene avgiften drar inn, er det åpenbart vanskelig for regjeringen å si farvel til.
Altfor dyrt å dele opp kommuner. Regjeringen skrur klokka tilbake
Om det han påstår stemmer, har AS Norge store problemer